Blogg og bibliotek

En blogg som også publiseres i tidsskriftet Bok og Bibliotek. Fokus på bibliotekpolitikk, faglig utvikling, nettressurser og gode prosjekt. Bidragsytere til bloggen er:Anders Ericson, Torunn Helene Fredriksen, Thomas Gramstad og Thomas Brevik

This page is powered by Blogger. Isn't yours?

Listet på Blogshares Listed on BlogShares

25.3.02
 
Jeg er ikke så veldig begeistret for Wiki. Det er vel bibliotekaren i meg som protesterer på at hvem som helst kan redigere det jeg legger inn. En flott tanke, men ønsker jeg å legge masse arbeid inn i noe som kan slettes av en furten 12-åring? Derimot har jeg veldig sans for å katalogisere nettet. Om bibliotekene laget en felles katalog for nettet der vi alle bidro med poster over nettsteder vi mente var relevante, behandlet de grundig og klassifiserte dem slik at de var gjenfinnbare etter våre systemer. Da kunne vi koble nettkatalogen med bokkatalogen og gi brukerene en bedre oversikt over tilgjengelig informasjon om et emne enn idag.


20.3.02
 
EUropeisk oversikt?
Det har nylig dukka opp enda et EUropeisk nettsted: Portalen Europe and Culture. Innholdet - omfanget av ressurser - imponerer ikke direkte. Det ser ut til bare å være ressurser relatert til EU og nasjonale myndigheter. Det mest originale er valget av form; ressursene framstår ikke i "poster" fra en database, men nærmest i en essayliknende form. Sånn formidles lenker, sånn beskrives ulike funksjoner arbeidsområder og sånn forsøker man å forklare sammenhenger. Til det siste: Her fikk jeg for første gang en slags følelse av å få en oversikt over mylderet av programmer, kommisjoner osv osv.
Anders Ericson


 
Vi kan vel ikke la vær å legge inn en liten føler... kan et norsk bibliotektidsskrift ta på seg å føre tegneserien Overdue over til norsk språkform og utgi den? Værsåsnill.....




19.3.02
 
Hvorfor inkluderer vi ikke en lenke til filmens oppføring i Internet Movie Database og filmens egen vevside når vi katalogiserer film (video og DVD)? Og når vi er inne på det, hvorfor lenker vi ikke forfatterreferanser til gode forfattersider? For eksempel er
Tor Åge Bringsværd sin forfatterside et prakteksemplar på det nyttige, underholdende og spennende. Katalogen er bibliotekets mest verdifulle redskap, nest etter bibliotekarene, og da bør vi kanskje bruke mer tid og energi på å utvikle den til et redksap som også har attraksjonsverdi for publikum utover det å se om vi har et dokument, og om dokumentet er tilgjengelig.

18.3.02
 
Computerworld i dag: Spania først i Europa med e-signaturer ..."Den spanske regionen Catalonia er først i Europa med å innføre omfattende bruk av elektroniske signaturer. Når alle offentlige tjenester i 2003 kan administreres elektronisk, ventes store byråkrati-besparelser....I neste instans skal alle innbyggere få utstedt et servicekort som kan brukes både i kontakt med myndighetene og som adgangskort til sosiale tjenester fra det offentlige..." - Det handler altså om SMARTKORT.
- Hvor i det offentlige bruker folk plastkort OFTEST? Hvor har de oftest behov for å ikke bare å legitimere seg, men foreta en konkret TRANSAKSJON? - På trygdekontoret? Arbeidskontoret? Nei, der skjer alt over bank/nettbank? Hjemmehjelpen? Neppe... - Men hva med BIBLIOTEKET - hver gang du låner, reserverer, betaler for en kopi osv.? - Jo, kanskje det, ja.
- Kunne det ikke da vært en idé at BIBLIOTEKET gikk i spissen for den kommunale smartkortinnføringa? Sånt er jo på gang rundt omkring. Kan f.eks. Østfold få til noe sånt i sitt bibliotekplanprosjekt med felles lånekort? Tenk deg at BIBLIOTEKKORTET blir det du vifter med i alle slags sammenhenger...For framtida handler om synlighet!



 
Dagens store godbit. Danmarks bibliotekskoles bibliotek Current Awareness er en flott oversikt over bl.a. bloggoversikter. Meta anyone...?

 
Hvorfor du bør falle ned på knærene og tilbe en bibliotekar!
The Librarian Avengers argumenterer slående for bibliotekarenes fortreffelighet. Sitat: People become librarians because they know too much. Their knowledge extends beyond mere categories. They cannot be confined to disciplines. Librarians are all-knowing and all-seeing. They bring order to chaos. They bring wisdom and culture to the masses. They preserve every aspect of human knowledge. Librarians rule. And they will kick the crap out of anyone who says otherwise. Jeg er iallefall stolt over å være bibliotekar.

17.3.02
 
Litt vedlikehold på bloggen idag. Har fikset feilen som gjorde at Bok og Bibliotek ikke kom fram i bloggbeskrivelsen.

15.3.02
 
Jeg gjentar meg sjøl fra noen dager sia: Bibliotekarer - ikke hiv gamle atlas! Derimot så kan dere nå hive den 29 binds 1911-utgaven av Encyclopedia Britannica! For den er i dag lagt på Veven i sin helhet! Funksjonaliteten er ikke all verden; det er f.eks. ingen søkefunksjon. Man må "åpne" bind for bind. Teksten er bitvis skanna og lagt ut som løpende tekster, der artikler kan strekke seg over to eller kanskje også flere tekster. Tekstbitene tilsvarer ikke sider, men er lengre enn som så. Det kan nesten virke som om de har skanna hefte for hefte? Den gangen abonnerte man vel fortsatt på hefter, som man så seinere fikk innbundet. Litt slurvete har de også vært. Artikkelen om Ibsen går over to tekster, men er delvis dublert, viser det seg. Den lave funksjonaliteten er godt planlagt: Den gjør at EB1911 ikke blir noen konkurrent til noe som helst leksikon, verken til Britiannica on-line, på CD, DVD osv. Men uviktig er dette ikke i referansesammenheng. Her vil vi finne navn, personer, forfattere osv. som var viktige da, men som er kommet i bakgrunnen nå. Vinklinger og vektlegging vil være forskjellig, og dermed verdifulle. Eksempel: Lengden på artikkelen om Christiania i EB1911 er 8193 tegn med mellomrom. Artikkelen om Oslo i mitt EB CD-rom 1999 er 3274 tegn.
Anders Ericson

14.3.02
 
Hva er de største utfordringene for bibliotek idag? John Guscott mener han har oversikten i artikkelen These emerging technologies will change public libraries. Personlig er jeg veldig skeptisk til tanken at teknologi forandrer samfunnet, eller bibliotekene. Vanligvis skjer større sosiale endringer, hvor teknologi er en del av utviklingen, som komplekse systemer der ingen kan identifisere en enkelt endringspådriver. Jeg er også skeptisk til hyllingen av teknologiske nyvinninger som store faktorer i bibliotekenes framtid. Min egen erfaring med e-bokprosjektet viser at teknologien kan være både spennende og ha stort potensiale, uten at den slår igjennom eller får stor konsekvens for hvordan vi driver bibliotekene. Bibliotekenes styrke ligger historisk nettopp i at vi har tatt inn nye teknologier når vi har vurdert nytten og vi er sikre på en positiv effekt. Dette har ført til at vi noen ganger har ligget bak den generelle utviklingen i samfunnet, men i de siste årene har det vært omvendt. Nå er det ofte bibliotekene som er de første offentlige institusjonene med nye tilbud. F.eks. et offentlig tilbud om bruk av Internett. Dette tror jeg skyldes at vi bibliotekarer har kunnskaper og kompetanse som gjør at vi bedre kan vurdere ny informasjonsteknologi og bruke denne vurderingen aktivt i utviklingen av bibliotek.

13.3.02
 
Tirsdagens tidsskriftfangst: Svenske bis - Bibliotek i samhället - og Bibliotekaren. Redaktør Bergan intervjuer hovedbibliotekar Line Arneberg ved Statens arbeidsmiljøinstitutt: Hun mener en av de største arbeidsbelastningene er "stadig å måtte begrunne vår eksistens". Må tru henne på det. Det blir et hardkjør framover. Trenger ikke å gå lenger enn til det ferske nummeret av bis, der vi finner et grundig svar fra Fiona Hunt til to svenske ministre om GATS og kommersialiseringa av bibliotektjenester over there. Så en artikkel av Bosse Jonsson: "IT och folkbibliotek - et genusperspektiv". Med fortsatt et sideblikk til Arneberg kan man her lese interessante betraktninger om legitimeringa av bibliotek i vår tid. Jonsson siterer norskingene Geir Vestheim og Hildur Ve som på hver sin måte underbygger den økende målrasjonaliteten i tidligere verdirasjonelle foreteelser som for eksempel folkebibliotek. Heller ikke folkebiblioteka er i dag verdifulle i seg sjøl, men skal i framtida stå på pinne for utdanningssystemet, turisme, lokalt næringsliv osv osv. Omtrent som fagbiblioteka... det er bare logisk at RBT og SB fant hverandre... Jonsson diskuterer om folkebibliotekas nye vektlegging av IKT og informasjon og tilsvarende nedprioritering av andre tjenester (nedlegging av filialer, bokbusser, boken-kommer osv.) er uttrykk for at de "mannlige" verdiene nå overtar hegemoniet. Hvis vi godtar denne vinklinga, kan vi i beste fall replisere at kvinnene har hatt hegemoniet ei stønn … Noe å tenke over… (…sa han som nylig i bokform beklaga seg over de lavt prioriterte informasjonstjenestene i folkebiblioteka …)
Anders Ericson


12.3.02
 
Tilløp til debatt om bokvalg på biblioteknorge@nb.no her om dagen. - Hvor gamle kan atlas være på bibliotekhyllene? Svaret burde vært innlysende. Og like innlysende at verken hel- eller halvgamle atlas bør hives! Hvem tar i disse tider vare på noe som helst som ikke er hyperaktuelt? Ikke bokhandlerne. Ikke videosjappene. Ikke nettstedsredaksjonene. - Forhåpentligvis biblioteka. Anbefaler i den sammenheng ei fersk svensk bok: Strategisk medieplanering för folkbibliotek av Anna-Lena Höglund og Christer Klingberg. www.janus.nu Les særlig kapittel 5 om Urvalsfilosofi. Forfatterne tillater seg blant annet å imøtegå det prestisjetunge GÖK-prosjektet på midten av 90-tallet, der lånertilpassing var det eneste saliggjørende.
Hilsen Anders Ericson

8.3.02
 
Et veldig godt sted om bibliotek og blogger er Enger.priv.no som Magnus Enger i Bodø står for.

7.3.02
 
Tittelen på denne bloggen burde ha vært:

Blogg og bibliotek



6.3.02
 
Her kommer det korte innslag som vil være på trykk i tidsskriftet Bok og Bibliotek. Ta gjerne kontakt med de ansvarlige Thomas Brevik og Anders Ericson