Blogg og bibliotek

En blogg som også publiseres i tidsskriftet Bok og Bibliotek. Fokus på bibliotekpolitikk, faglig utvikling, nettressurser og gode prosjekt. Bidragsytere til bloggen er:Anders Ericson, Torunn Helene Fredriksen, Thomas Gramstad og Thomas Brevik

This page is powered by Blogger. Isn't yours?

Listet på Blogshares Listed on BlogShares

21.11.02
 
Magnus Enger har skrevet et interessant innlegg i debatten rundt det norske digitale bibliotek. Det er et interessant tiltak, men jeg tror mer på en felles innsats belønnet av statlige midler enn en mer statlig drevet affære som Kulturnett Norge og Biblioteknett Norge. Se bare på hva som skjer ute i bibliotekene nå, e-postmeldinger til brukerene, referansechat og SMS-referanse. Dette er god nytenkning, må markedsføres bedre og organiseres slik at alle bidrar.

14.11.02
 
Som om det ikke var nok med den nymotens bibliotekraseringa, så skal "dem" ta fra vårs MARC-formatet også, les artikkelen MARC Must Die av Roy Tennant. Undertegnede har ikke katalogisert så mye som en serviett på over ti år, men andre burde kanskje kunne mene noe om det.... Ett av ankepunkta mot MARC i denne artikkelen er at det blir så lite elegant når man skal integrere innholdsfortegnelser i katalogen. Og det skal man jo. I framtida. I ganske nær framtid også......så snart f.eks. biblioteksystemleverandør A tar kontakt med forlagsentral B og setter hjula - eller var det jula? - i sving (.... sjøl om jeg advarer mot å tru på
julenissen i Bibliotek-Norge akkurat nå....tru heller på dere sjøl.. siste dagers debatt har vist at det fins en god del tæl....)
.....innholdsfortegnelser kommer jo, se bare hos Blackwell...... men ikke av seg sjøl i et lite land som Norge ......det får meg til å tenke på denne digitale-bibliotek-komiteen igjen...som kanskje leser dette....
Tim O'Reilly spådde nylig at det er nettbokhandelen (les: Amazon - som vokser seg stadig monopolittisk større) som kommer til å "drive" bibliotekkatalogene i framtida. Men vil vi være i lomma på dem?



13.11.02
 
I Morgenbladet 8. november har Jan Omdahl skrevet en artikkel om udemokratisk IT-politikk i det offentlige. En del av Statens digitale tjenester fordrer at man benytter Microsoft-produkter for at man skal få tilgang til dem. Børre Ludvigsen (Høgskolen i Østfold) og Gisle Hannemyr (Institutt for informatikk, Universitet i Oslo) har utarbeidet et lovforslag som skal sikre at det benyttes åpne digitale formater ved utveklsing og langtidslagring av offentlig informasjon, for å hindre at denne praksisen fortsetter. Den er både udemokratisk og konkurransevridende, hevder de.

9.11.02
 
Kjære bibliotekar! Er du av dem som ikke trur på de alarmerende meldingene om framtida for biblioteka og bibliotekaryrket? Tenker du som så at det går nok på et vis, som det alltid har gjort, og bestemmer deg for å fortsette som før? Da trenger du ikke lese videre.
Men har du derimot tenkt at du bør sette deg mer inn i IKT-framtida, om mediesituasjonen etter Internettet, om e-handelens omforming av hverdagen, om makt og avmakt i breibåndets tidsalder, om e-boka og print-on-demand som vil snu bokverda på hue?
Eller for å si det på en annen måte: Har du tenkt å bruke for eksempel ti timer til sammen det neste halvåret på å sette deg inn i disse spørsmåla? Da anbefaler jeg at du begynner med å lese Tore Slaattas artikkel "Konvergens, kontroll og kreativitet". Så kan for eksempel fortsette med den bibliotekrelevante Johan Svedjedals "Maktens omfunktioneringar - Om digitaliseringen av bokens samhälle". Så foreslår jeg Tanja Storsuls "IKT - mellom marked og politikk", og deretter Gisle Hannemyrs tankevekkende "Foucault i kyberrommet". Er du blant dem som er sure på Micro$oft kan "kose deg" med Thomas Hylland Eriksens elegante angrep på tekstbehandlingsprogrammet Word i artikkelen "Ordets makt. The power of Word". Før du kanskje tar deg fri et par dager og kopler av med Torsdagsklubben, Skavlan og Tore på sporet. Men hvis du isteden begynner denne lesinga en torsdag kveld, vil du, før denne velfortjente pausen, være klar for mandagsfilmen på NRK2. Så kan du fortsette noen kvelder til med ytterligere sju artikler jeg vil anbefale.
Du ser kanskje for deg en fjernlånsbestillings- og kopieringsjobb av de helt store for å få dette til? Neida, det fine med dette lese- for ikke å si sjølstudieprosjektet er at du finner disse, pluss sju andre hyperaktuelle artikler i ei og samme bok: Digital makt : informasjons- og kommunikasjonsteknologiens betydning og muligheter. Tore Slaatta er redaktør, og boka kom i sommer i den omfattende bokserien til Makt- og demokratiutredningen.
Sjøl om det mange advarsler og kritiske vinkler i denne boka, sitter jeg ikke igjen med inntrykket av ei sutrete, apokalyptisk bok om IKT-ens elendigheter. For det første er det jo hele ti forskjellige forfattere med like mange forskjellige bakgrunner. Også IKT-ens store positive muligheter tas opp, for eksempel i Tore Slaattas andre artikkel, "Digital aktivisme og sosiale bevegelser på Internett".
Hvis annen hver bibliotekar i Norge leser bare én artikkel hver fra denne boka vil vi, kanskje med unntak av informatikerne sjøl, være landets mest IKT-opplyste yrkesgruppe i løpet av kort tid. Om vi ikke alt er det. Det skal nok dessverre ikke så mye til.
Digital makt : informasjons- og kommunikasjonsteknologiens betydning og muligheter / Tore Slaatta (red.). - Oslo : Gyldendal akademisk, 2002. - 272 s. ISBN 82-05-30678-8.

5.11.02
 
Forslaget til ny biblioteklov har fått mediene til å reagere. Nationen er den avisen i Norge som dekker bibliotekstoff best, og her har de et svært kritisk oppslag om forslaget til ny lov som nå er ute på høring. Personlig kan jeg ikke se at en slik lovendring vil endre så veldig på realitetene. De kommunene som vil legge ned bibliotekene på grunn av dårlig økonomi kan oppfylle lovens bokstav med en 10% biblioteksjefstilling og 0,- kr. på innkjøpsbudsjettet. Kommunen får kulturfondbøkene og setter de opp i hyllene. Og slik har det vært tilløp til i noen kommuner opp gjennom tidene. At man også vil ta vekk kravet om fagutdannet biblioteksjef får vel heller ikke så store konsekvenser. Enhver kommune som lyser ut en biblioteksjefstilling og ikke får fagutdannede søker får jo dispensasjon fra kravet om fagutdanning. At stillingen lyses ut igjen om to år for så å bli permanent fører ofte til at kommunen får en nyutdannet biblioteksjef som blir i et eller to år, for så å vandre videre til feitere beitemarker før den stakkars fungerende ikke-fagutdannede biblioteksjefen blir igjen tilsatt på dispensasjon i to år og så får du en eller flere nye runder med samme styret. Om man ikke får fagutdannet sjef i løpet av to utlysninger så blir jo den ikke-fagutdannede ansatt på permanent basis. Altså ville en slik lovendring føre til mindre uro, og mer forutsigbare forhold for biblioteksjefer uten fagutdanning. At fylkesbibliotekene blir rådgivingsorgan istedet for fjernlånssentraler betyr vel bare en ny belastning på en kommune (gjerne stor) som står for størsteparten av fjernlånet i et fylke uten at staten hiver mer penger til denne kommunen. Svært urettferdig, men med liten praktisk konsekvens så vidt jeg kan se. I det hele tatt, dette ligner mer og mer på en ikke-hendelse. Vi får de bibliotekene vi får både med og uten loven. Problemet blir heller å få gode bibliotek ut av de ressursene som vi får tildelt.