Blogg og bibliotek |
|
|
En blogg som også publiseres i tidsskriftet Bok og Bibliotek. Fokus på bibliotekpolitikk, faglig utvikling, nettressurser og gode prosjekt. Bidragsytere til bloggen er:Anders Ericson,
Torunn Helene Fredriksen, Thomas Gramstad og Thomas Brevik
Archives
Listet på Blogshares |
17.6.03
Blogg og bibliotek flytter! Fra i morgen (onsdag 18. juni) vil vi flytte bloggen til www.miromurr.no/bloggogbibl. Dette byttet gjør at vi får bedre kontroll over bloggen, slipper reklame og ikke minst nå kan du som leser skrive kommentarer! Velkommen til vår gamle blogg på nytt domene! 10.6.03
Men e-bokleseren var ikke død... I PCworld Norge kan vi lese at Hewlett Packard har utviklet en ny e-bokleser.  Jeg tror dette er et blindspor, og ikke minst, noe bibliotekene må være veldig skeptiske til. Fenomenet e-bøker har blitt misforstått og misbrukt til det kjedsommelig siden den første entusiastiske perioden 1999-2001. Mange klarer ikke å skille mellom e-boken som et elektronisk dokument, og e-bokleseren som en fysisk datamaskin. At det skal trenges egne maskiner til å lese e-bøker er en fullstendig misforståelse av e-bokens natur. Kravet fra forbrukere, og bibliotekarer, må være at vi ønsker oss e-bøker som er lesbare på alle slags elektroniske duppeditter, inkludert som lydbøker på MP3spillere. Vi vil ha bedre PDAer og evt. tavlePCer i stedet, med trådløs internettilgang, full funksjonalitet, vanvittig lang batterilevetid og enorm skjermoppløsning (og akkurat store nok skjermer). Hovedproblemet med e-bøker er forlagenes trang til å tviholde på formater som er forbrukerfientlige, tafatte forfattere (unnskyld Eirik, du er et ensomt og hederlig unntak) og en mangel på standarder som alle er villige til å følge og som tilfredsstiller bibliotekenes behov for formidlignsvennlighet. Altså, løs formatproblematikken, IKKE LAG FLERE SÆRE DUPPEDITTER! NOLUG skal ha møte om blogging! Flott at informasjon om fenomenet blir spredd. En av de virkelig kunnskapsrike og reflekterte norske bloggerene, Torill Mortensen, skal holde foredraget. Synd at Oslo ligger så avsides til. Kanskje vi må starte en NOLUG-avdeling i Bergen slik at vi kan få slike flotte foredrag hit? 3.6.03
Bibliotekutdanning i skuddet! I Bergen har man spennende kurs på gang og ettersom jeg har vært med å legge opp pensum og undervisning på Barn, ungdom og medier vil jeg gjerne oppfordre alle interesserte å søke. Det er fortsatt plasser igjen på et kurs som er utviklet slik jeg skulle ønske at barnebibliotekarutdanninga var da jeg var bibliotekarlarve. 13.5.03
Var på Hordaland fylkesbiblioteks konferanse Folkebiblioteka i nettverkssamfunnet i går. Svært vellykka konferanse. Avdelingsdirektør Leikny Haga Indergaard snakket om ABMs oppgaver og muligheter, Helge Salvesen som ledet utredningen Norges Digitale Bibliotek (ja det har blitt en liten endring, til det bedre, i tittelen) ga en svært engasjerende og motiverende orientering om hva NDB kan bli om man får alle de midlene man ønsker! Selv uten store statlige overføringer har utvalget gjort en strålende jobb når det gjelder å se på norsk bibliotekvesen som en helhet og virkelig jobbet med å skape fellestjenester og se behovene under ett. KULDA er et pennende eksempel på hva Svenskene kan få til. Bengt Källgren startet friskt ut med en del grunnleggende teser om hvilke utfordringer bibliotekene står overfor i nettverkssamfunnet. Det mest spennende var hans tanker om ny spesialisering. Han sa mye om utdanningsbibliotekaren, som jobber mot voksne som holder på med videre- og etterutdanning. Dette er jo allerede noe vi jobber med her i Norge med som for eksempel prosjektetne: Pedagogikk i Verksteder for Selvstudium (PIVS) og Kunnskapsnettverk i Indre Hardanger. Uansett skisserte han en framtid der bibliotekarenes mediekompetanse må utvikles og utvides. Etter lunsj fikk Lena Jensen fra fylkesbiblioteket orientere om breibåndsprosjektet og hva det kan bety for små og mellomstore bibliotek. Spesielt gøy var det å høre om videokonferansen mellom skolebarn og forfatteren Rune Belsvik. Dustefjerten goes Hollywood er et av de mest kreative prosjektene innen bredbåndsanvendelse i folkebibliotek som jeg vet om! Til slutt fikk Igal Voronel vise fine bilder fra Nye Deichman og fortelle om planene for det nye biblioteket og de endringene i bibliotekhverdagen som de ansatte på Deichman må se for seg i framtiden. Jeg var spesielt imponert over satsingen de har på skoleelever og studenter. At man vil gi internettbaserte verktøy og muligheter til de som bruker biblioteket mest vitner om en klar forståelse av hvem som bruker biblioteket og hva man mener de trenger. Det gjenstår selvfølgelig å se om de har rett, men uansett fikk vi presentert originale tanker som det var både underholdende og inspirerende å være del i. 7.5.03
En av norges tøffeste bibliotekarer har gjort det igjen! Ragnhild Kraugerud, biblioteksjef for Notodden bibliotek og Europas Blues Bibliotek (EBB), har klart å koble det største Notodden er kjent for, blues-festivalen, med biblioteket, og vi aner nå konturene av et bok- og blueshus. Dette kommer til å bli et av de mest spesielle bibliotekene i Norge, for ikke å si Europa. Ragnhild skal ha mye av æren for at dette har blitt virkelighet med sitt utrettelige arbeid for bluesfestivalen og en aldri sviktende entusiasme for biblioteket og hva biblioteket kan tilby av tjenester og tilbud til både bluesentusiaster og den vanlige bibliotekbruker. Nå foreligger snart en singel med Lars Saabye Christensen og Kåre Virud som heter ”Blues uten grenser”, der de ønsker å støtte bok- og blueshuset. 28.4.03
Prosjektlederstillingen for Norsk Digitalt Bibliotek er utlyst! Anders har kommentert NDB før og ber oss alle stå på for å få dette i land:-) Etter å ha bladd igjennom rapporten føler jeg at noe mangler. Utvalget har gjort en utmerket jobb i å definere hva et digitalt bibliotek er, de har utredet mange muligheter og kommet med gode konkrete forslag. MEN... Jeg savner brukere og bibliotekarer i dette bildet. Hvor er Norsk Digital Bibliotekbruker og Norsk Digital Bibliotekar? Vi har mange eksempler på teknologidrevete prosjekt som har vist seg å kollidere med brukere og derfor ikke får den utbredelse og utnyttelse man så for seg. Statens mange feilslåtte dataprosjekt rinner en i hu. Om jeg skulle ha et ønske for NDB så er det at man tar brukere og bibliotekarer i de tusen bibliotek med på råd og utvikler tjenester i samråd med disse. Jeg håper også på en grasrotsoppblomstring av små lokale tjenester og prosjekt som kan fylle NDB med interessant innhold. Bibliotekkataloger og felles søkegrensesnitt er flotte greier, men hvem skal bruke det? Trådløst På vei hjem fra Oslo satt jeg på Gardermoen og surfet på nettet trådløst fra min bærbare. (er det ikke rart at vi ikke lenger behøver å si "bærbare hva"?) En tanke som slo meg under denne tidtrøyta var at bibliotekene ville være perfekte trådløse soner i vår offentlighet. De fleste norske folkebibliotek har anledning til å gjøre sitt bibliotek til en trådløs sone der alle som har en duppeditt med trådløst nettverkskort kan koble seg mot internett. Det ville være en flott utvidelse av det internettilbudet vi tilbyr idag, og gjøre bibliotekene til "svært kule" steder. Dessuten om vi koordinerte dette slik at alle store og mellomstore bibliotek gjennomførte dette samtidig og hadde en stor åpningsdag ville vi sikkert få skikkelig bra oppslag i media. En videreføring av folkeopplysningstanken. Gratis trådløst internett til alle i alle kommuner! Demokratisering av internett og informasjonssamfunnet. Og når Norsk Digitalt Bibliotek (NDB)kommer på banen ville det være en perfekt startside for dette landsomfattende trådløse nettverket. Rådgivende utvalg for barne- og ungdomslitteratur er historie. Sist fredag var det en stilig seanse i det Medisinske Selskaps lokaler i Oslo. Der delte kulturminister Valgjerd Svarstad Haugland ut priser til 2002s beste barne- og ungdomslitteratur og tegneserier for barn. Utvalget som sto for juryarbeidet har også stått for den nå over 50 år gamle rådgivende liste over barne- og ungdomslitteratur. En årlig annotert og vurdert liste over årets produksjon av barnebøker. Nå er det slutt. ABM-utvikling, som har overtatt etter Statens bibliotektilsyn som drev dette arbeidet har bestemt at utvalget legges ned. 24.4.03
NRKs utmerkede program Forbrukerinspektørene (FBI) hadde et innslag om nettvett og sikkerhet for barn og ungdom i går kveld. Det var godt å høre et innslag som ikke fokuserte på pornografi, men som tok for seg de virkelige store utfordringene. Kvalitet og personinformasjon på nettet. Innslaget refererte også til SAFT (obs! åpner offisiellt 29. april) som er et nordisk + irsk initiativ for nettsikkerhet. Desverre er ikke bibliotek med i denne sammenhengen. Det er Statens filmtilsyn som tydligvis har denne ballen i Norge. Jeg har stor tro på bibliotekenes betydning for å spre nettvett blant barn og unge. Vi må ta vår rolle som tilbydere av informasjon på nettet alvorlig. Med den faglige bakgrunnen en god bibliotekar har burde det være en smal sak å føye "evalueringsstund" til listen over tilbud i barne- og ungdomsbiblioteket. ABM-utvikling kan jo ta et initiativ til å utarbeide et enkelt pedagogisk opplegg, f.eks. i samarbeid med Statens filmtilsyn, så kan landets barnebibliotekarer stå for spredningen. Dette burde være i tråd med både den gamle og nye folkeopplysningstanken. 8.4.03
Bergen offentlige bibliotek har med dette forfatterintervjuet virkelig begynt å utnytte nettets muligheter når det gjelder å skape interessant innhold som samtidig er relevant som tilbud fra biblioteket og som man ikke vil finne noe annet sted på nettet. Vi trenger flere slike gode ideer som viser bibliotekenes unike rolle som fanebærere for- og formidlere av dette udefinerbare kulturelle dannelsesprosjektet vi kaller folkeopplysning. Kanskje vi skulle gi det et nytt navn? NAVNEKONKURRANSE! Hva ville et godt "moderne" eller "post-moderne" navn på folkeopplysningstanken være? Folkeinformasjon? Demokratisk kunnskapsnettverksutvikling DKNU? Nå har du sjangsen! Send en e-post til thomas@miromurr.no så skal jeg oppsummere på bloggen. 4.4.03
Bibliotektegneserien Overdue har skiftet navn (det er et bedrøvelig utslag av amerikansk opphavsrettslovgivning og juridiske system) til Unshelved (ikke så verst navn det heller) og de har nå begynt å ta i mot bestillinger på Unshelved the book! Løp og kjøp! Dette må være en uunnværlig bok i enhver bibliotekars kontorhylle! 3.4.03
Det store mediebarometeret har levert lystelige tall for alle som mener at lesing er en god aktivitet. Desverre er det fortsatt et fokus på at gutter leser lite i forhold til jenter. Hvorfor belønner vi ikke jentene for å lese mye? Istedet for å bruke masse penger på å overtale motvillige gutter til å ta i en bok kunne vi brukt masse penger på å belønne de flinke leserene. Det er vel ikke umulig at det ville føre til at lesing ble en mer attraktiv aktivitet med høyere status i dag om vi gjorde krus på de gode leserene istedet for å fokusere oppmerksomheten på de dårlige? Det smaker av diskriminering og urettferdighet; "jenter leser, jenter er flinke, men det er jo en selvfølge og behøver ikke vies stor pppmerksomhet og belønnes med applaus og glede. " Deimot; "Gutter leser ikke, det er grunn til bekymring, stakars gutter, dette må det vies mye oppmerksomhet og ressurser". BLÆH! Kom igjen folkens! Gi de flinke leserene ros og oppmerksomhet! Belønn de som virkelig viser interesse med t-skjorter, bokgaver, konkurranser o.l. 2.4.03
Uten små gule klistrelapper (post-it) stopper biblioteknorge! Den påstanden er vel like sann som at uten kaffe stopper samme. Iallefall fikk jeg en hyggelig e-post fra Karin Mårteig der hun viser til et hyggelig lite program som lar deg ha gule lapper på skjermen i stedet for rundt:-) Stickies er kjempebra og en hyggelig liten funksjon. Om vi nå bare kunne ta den med oss når vi gikk rundt i biblioteket? Akk, ja, papir har nok fortsatt sin misjon. 13.3.03
Å følge med på biblioteknorge-e-postlisten er alltid interessant. Det ser ut til at den siste ukes diskusjon om profesjonell etikk og inkludering/eskludering av meninger har satt en del sinn i kok. Veldig bra, derimot blir jeg litt rødere i toppen over den nedslåtte "nå går alt så mye verre" holdningen som jeg ser i forbindelse med forslaget til ny biblioteklov etc. Er det en holdning som garantert gjør at det blir verre så er det pessimisme. Jeg vil anbefale alle bibliotekarer til å ta en titt på boken "Ona fyr" som handler om store ideer og gode historier. Er det noe vi i bibliotekene har så er det gode historier, men vi må lære å fortelle disse historiene... Der har vi en stor oppgave. 27.1.03
Flott at Anders setter ting inn i perspektiv. Teknologien gir oss mange muligheter, og bibliotek har alltid vært teknologiintensive i den forstand at med våre store mengder informasjon er biblioteket et sted hvor kraftige informasjonsbehandlingssystemer alltid vil være nyttige. Trådløsteknologien er vel bibliotekarens kanskje beste venn for tiden. Tenk så mange skritt man sparer på å slippe å løpe tilbake til PCen for å sjekke et oppslag eller gjøre et nytt søk fordi noe mangler på hylla eller lignende. Tenk å kunne vandre rundt og ha alle bibliotekets elektroniske ressurser tilgjengelig på hoften (vi må få Biblioteksentralen til å lage sånne "snekkerbelter" med plass til tavle-PCer, penner, trådløse/mobile telefoner og lignende som vi bibliotekarer alltid har behov for å ha for hånden) En annen sak er at det allerede finnes et godt norsk ord for "roving librarian" - Frittgående bibliotekar. (Også brukt på engelsk, "Free range librarian".) Ellers vil jeg gjerne slå et slag for en fantastisk ressurs som vi i Norge burde etterligne av hele vårt hjerte! The librarians index to the internet! som i sin tid utga et nyhetsbrev nettopp under navnet "Free range librarian". Synd at det forsvant. 24.1.03
En telefonsamtale med Mona Heden på BibITs (Bibliotekenes IT senter) fikk tankene i gang. Hvorfor jobber ikke barnebibliotekarene mer aktivt for å tilpasse katalogene til barnas behov? Prosjekt som Safarisøk og Kid's Catalog har vært prøvd der man bruker ikoner og bilder for å få frem emnesøk, men problemet er at så lenge søkeresultatet ikke stemmer over ens med inputen, altså du trykker på bilde, men får opp tekst, så har det vel begrenset verdi. Hva med at søkeresultatet er et bilde av bokens forside, og en stemme som leser opp et kort resyme, eller en vurdering? Baksideteksten? Kanskje forlagene ville være interessert i noe slikt, det ville jo være god reklame. Ellers husker jeg det danske prosjektet Boghuset, som var noen lysår forut sin tid da det så dagen s lys i 1988/89. Her var det snakk om et grafisk grensesnitt før Windows 3.1. hadde festet sitt grep på befolkningen. Konseptet var svært nær det vi i dag ville kalle virtual reality. På skjermen ser man et hus, man går inn i huset og får et valg mellom tre rom, et for barn, et for voksne, og et som er for både barn og voksne. Inne i rommene finnes det objekter som representerer forskjellige innganger til skjønnlitteraturen. Her kan man søke på geografi, historisk periode, omtalte personer, forfattere, farge på boken, forsideillustrasjon, handling osv. Ulempen med systemet er at det tar vesentlig lenger tid å katalogisere boken, da det skal legges inn enormt mye informasjon, og boken må analyseres nøye, men resultatet er overveldende! 23.1.03
Konferansen Anders skriver om i forrige post var et flott arrangement hvor bl.a. det svenske eLib ble presentert og lett kritisert av en forsamling av bibliotekarer og EFNere. Mye entusiasme ute å går for e-boka i den sammenheng, men vi mangler en "killer app" for e-bøker i Norge. Nasjonalbiblioteket sitter muligens på løsningen, eventuellt så kan det være at Prosjekt Runebergs forslag om at bibliotekene kan sponse Runebergs digitalisering av litteratur. Har veldig sansen for det siste. Få opp prisen for hva det koster å digitalisere f.eks. en lokal forfatter. Mye sær og spennende litteratur kunne komme fram i dagens lys på denne måten. 21.1.03
Nå dukker det opp flere gratisprogram som har et stort potensiale for bibliotek. Biblioteksystemet Koha er et system utviklet på New Zealand og er gratis til disposisjon for alle som ønsker å laste det ned. Ser ut til å fungere best på LINUX-servere som kjører Apache web server. Det er altså ikke noe for de som ikke liker å installere nye versjoner av nettlesere. Det ser ikke ut til å være veldig krevende, og et lite bibliotek som kanskje bare har tilgang til en gammel maskin kan altså få all programvare gratis, operativsystem og biblioteksystem bare de behersker litt LINUX. Verdt å bruke litt tid på for noen? Sammen med andre gratisprogram kan man faktisk sette opp et helt topp moderne biblioteksystem basert på gratis programvare. Dette er interessant ikke bare fordi vi kan spare penger, men også som et tiltak for å sementere bibliotekenes uavhengige rolle i samfunnet (ikke avhengige av Microsoft i dette tilfellet) og som et sted der brukerene kan møte nye impulser og andre synsvinkler enn den dominerende kommersielle! |
