Blogg og bibliotek

En blogg som også publiseres i tidsskriftet Bok og Bibliotek. Fokus på bibliotekpolitikk, faglig utvikling, nettressurser og gode prosjekt. Bidragsytere til bloggen er:Anders Ericson, Torunn Helene Fredriksen, Thomas Gramstad og Thomas Brevik

This page is powered by Blogger. Isn't yours?

Listet på Blogshares Listed on BlogShares

31.1.03
 
Men nyhetsbreva lever! I sitt seineste innlegg sørger Thomas over at lii.org sitt nyhetsbrev gikk bort i så altfor ung alder. Sjøl fikk gjennomlevde jeg flere måneders abstinens etter NewsAgent News fra South Bank University tok kvelden sist sommer. Men stadig nye nyhetsbrev oppstår. I dag for eksempel kom det første i forhåpentligvis ei lang lang rekke av nyhetsbrev fra svenske Agora - portal för humaniora och religionsvetenskap. Med et lenkespenn fra finsk arkivmateriale via korstogas historie til Brecht. Og når vi nå er i Sverige gjentar jeg (til det kjedsommelige, ja!) nyhetsbrevet til den utrettelige portalvokter Nikos Markovits: INETMEDIA. Noe sånt trenger vi også i Norge. Det forlyder at Salvesenutvalget nå har levert sin innstilling om digitalt bibliotek. La den inneholde et forslag i INETMEDIA-leia. Og la Kulturdepartementet begripe vitsen.

27.1.03
 
Flott at Anders setter ting inn i perspektiv. Teknologien gir oss mange muligheter, og bibliotek har alltid vært teknologiintensive i den forstand at med våre store mengder informasjon er biblioteket et sted hvor kraftige informasjonsbehandlingssystemer alltid vil være nyttige. Trådløsteknologien er vel bibliotekarens kanskje beste venn for tiden. Tenk så mange skritt man sparer på å slippe å løpe tilbake til PCen for å sjekke et oppslag eller gjøre et nytt søk fordi noe mangler på hylla eller lignende. Tenk å kunne vandre rundt og ha alle bibliotekets elektroniske ressurser tilgjengelig på hoften (vi må få Biblioteksentralen til å lage sånne "snekkerbelter" med plass til tavle-PCer, penner, trådløse/mobile telefoner og lignende som vi bibliotekarer alltid har behov for å ha for hånden)

En annen sak er at det allerede finnes et godt norsk ord for "roving librarian" - Frittgående bibliotekar. (Også brukt på engelsk, "Free range librarian".) Ellers vil jeg gjerne slå et slag for en fantastisk ressurs som vi i Norge burde etterligne av hele vårt hjerte! The librarians index to the internet! som i sin tid utga et nyhetsbrev nettopp under navnet "Free range librarian". Synd at det forsvant.

 
I følge digi.no her om dagen går det treigt med salget av de nye tablet-pc-ene her i Norge. En tablet-pc er ei bærbar pc-fjøl med vesentlig større funksjonalitet enn pda-er o.l. Den har virtuelt tastatur (på f x nedre del av skjermen), men den har også håndskriftgjenkjenning (med en penn/pinne direkte på tavla - ja, ringen er slutta!) - foreløpig bare på (amro-?)engelsk. Micro$oft står for programvaren og bl.a. HP og Fujitsu-Siemens for isenkrammet. Se noen relativt instruktive bilder. For ikke å si en film. Hva og om vi da samtidig slenger tastaturet i veggen og heller lar det bli prosjektert! på bordet, på avisa eller på låret? Bibliotekarer vil snart eksperimentere med tavle-pcen i USA. Apropos... der har de lenge brukt et uttrykk - Roving Librarian - om en bibliotekar som går rundt i lokalet og henvender seg til folk og ikke bare gjemmer seg bak den evindelige skranken. Nå kan de snart ta med seg både katalogen og Verdensveven og tekstbehandleren på rundene sine. Om ikke direkte på baklomma, så... Kanskje får vi også barfotbibliotekarer (jf barfotleger) som streifer rundt i kjøpesentra, bussholdeplasser og diskotek...

24.1.03
 
En telefonsamtale med Mona Heden på BibITs (Bibliotekenes IT senter) fikk tankene i gang. Hvorfor jobber ikke barnebibliotekarene mer aktivt for å tilpasse katalogene til barnas behov? Prosjekt som Safarisøk og Kid's Catalog har vært prøvd der man bruker ikoner og bilder for å få frem emnesøk, men problemet er at så lenge søkeresultatet ikke stemmer over ens med inputen, altså du trykker på bilde, men får opp tekst, så har det vel begrenset verdi. Hva med at søkeresultatet er et bilde av bokens forside, og en stemme som leser opp et kort resyme, eller en vurdering? Baksideteksten? Kanskje forlagene ville være interessert i noe slikt, det ville jo være god reklame. Ellers husker jeg det danske prosjektet Boghuset, som var noen lysår forut sin tid da det så dagen s lys i 1988/89. Her var det snakk om et grafisk grensesnitt før Windows 3.1. hadde festet sitt grep på befolkningen. Konseptet var svært nær det vi i dag ville kalle virtual reality. På skjermen ser man et hus, man går inn i huset og får et valg mellom tre rom, et for barn, et for voksne, og et som er for både barn og voksne. Inne i rommene finnes det objekter som representerer forskjellige innganger til skjønnlitteraturen. Her kan man søke på geografi, historisk periode, omtalte personer, forfattere, farge på boken, forsideillustrasjon, handling osv. Ulempen med systemet er at det tar vesentlig lenger tid å katalogisere boken, da det skal legges inn enormt mye informasjon, og boken må analyseres nøye, men resultatet er overveldende!

23.1.03
 
Konferansen Anders skriver om i forrige post var et flott arrangement hvor bl.a. det svenske eLib ble presentert og lett kritisert av en forsamling av bibliotekarer og EFNere. Mye entusiasme ute å går for e-boka i den sammenheng, men vi mangler en "killer app" for e-bøker i Norge. Nasjonalbiblioteket sitter muligens på løsningen, eventuellt så kan det være at Prosjekt Runebergs forslag om at bibliotekene kan sponse Runebergs digitalisering av litteratur. Har veldig sansen for det siste. Få opp prisen for hva det koster å digitalisere f.eks. en lokal forfatter. Mye sær og spennende litteratur kunne komme fram i dagens lys på denne måten.

21.1.03
 
Hvem trenger et Sannhetsministerium når...?
På e-bokkonferansen i Oslo 17. januar ble det vist til et eksempel på at enkelte utgivere fjerner elektronisk materiale fra presumptivt "trygge" baser / tjenester, sporløst og uten noen offentlig, synlig begrunnelse. Noe som ikke akkurat taler til e-mediets fordel, om det blir en vane... Det handler bl.a. om det betydelige vitenskapelige forlaget, Elsevier, som fjerna en artikkel fra ScienceDirect som skal ha vist seg å være et simpelt plagiat. Men forlaget begrunner ikke forsvinningsnummeret direkte med dét, de fjerna den før det var snakk om noen rettssak fra den plagiertes side - for sikkerhets skyld, lissom. De har tatt liknende aksjon i rundt 30 tilfeller. LexisNexis og Westlaw fjerna etter press en artikkel med et innhold som papirkonsernet Boise syntes var litt ubehagelig. Det "historiske" eksempelet til nå må likevel bli tidsskriftet Human Immunology som i september 2001 ikke bare fjerna en elektronisk artikkel, men også oppfordra eierne av papirutgaven om å rive den ut! Artikkelens hovedpoeng (sånn jeg forstår det uten å ha lest den) var å underbygge forsåvidt velkjente kjennsgjerninger om at palestina-arabere og jøder med opprinnelse i Midt-Østen er svært nært beslekta genetisk. Men forfatteren hadde også med et par mer politisk ladde uttrykk som kunne tolkes i staten Israels disfavør og som ifølge redaktøren skapte en bølge av klager og trusler om masseoppsigelse av abonnement. Uten at forfatteren har fått dette konkret dokumentert, riktignok. Det trengs ikke noe Sannhetsministerium under et velsmurt mediakratisk sjølsensur-regime som vårt vestlige... Moralen for oss bibliotekfolk? En biblioteksjef ved University of Alabama sier: "We must never forget that the preservation of the historical record, with all of its faults, mistakes, and corrections, is an essential part of the service that librarianship performs for society. ... As the medium of information becomes more elusive, we must become more vigilant." Artikkelen om alt dette står i The Chronicle of Higher Education. En mer utførlig versjon om "jøde/palestiner-eksempelet" fins i The Guardian.

 
Nå dukker det opp flere gratisprogram som har et stort potensiale for bibliotek. Biblioteksystemet Koha er et system utviklet på New Zealand og er gratis til disposisjon for alle som ønsker å laste det ned. Ser ut til å fungere best på LINUX-servere som kjører Apache web server. Det er altså ikke noe for de som ikke liker å installere nye versjoner av nettlesere. Det ser ikke ut til å være veldig krevende, og et lite bibliotek som kanskje bare har tilgang til en gammel maskin kan altså få all programvare gratis, operativsystem og biblioteksystem bare de behersker litt LINUX. Verdt å bruke litt tid på for noen? Sammen med andre gratisprogram kan man faktisk sette opp et helt topp moderne biblioteksystem basert på gratis programvare. Dette er interessant ikke bare fordi vi kan spare penger, men også som et tiltak for å sementere bibliotekenes uavhengige rolle i samfunnet (ikke avhengige av Microsoft i dette tilfellet) og som et sted der brukerene kan møte nye impulser og andre synsvinkler enn den dominerende kommersielle!

15.1.03
 
Mekke egen bibliotekportal?
I denne fellesportalenes tidsalder dukker det (ironisk nok) opp et gratis, åpen kildekode- og Linuxbasert portalverktøy, nemlig versjon 1.0 av The Scout Portal Toolkit (SPT). Les mer her, og se på en demo. OBS: Jeg har ikke testa den ut og har egentlig svært lite peiling. Men jeg har fortsatt størst tru på Bibsys emneportal og Detektor og sånt noe...




 
Jeg tillater meg, uten å ha bedt om lov, å videresende denne utlysninga av en framtidsspanare som biblioteket i Säffle la ut på den svenske BIBLIST denne stormfylte januaronsdagen. Hvem veit om det stormer i Säffle - dagens stemningsbilde på kommunens hjemmeside tyder på det motsatte. Nuiallafall, om det kanskje ikke er aktuelt for oss norskinger å melde oss på med våre eventuelle uppsatsar, så kan vi kanskje lære litt av Den Värmlendske Vinklinga. Svenskene utfører også på statlig nivå sine omvärldsbevakningar: La oss bli i Sverige litt til: I tidsskriftet Ikoner nr. 2/02 har Sven Nilsson en tankevekkende polemikk mot Lena Skoglunds (da) ferske bok om bibliotekplanlegging. Han skriver blant annet: Bibliotekens framtid hänger till slut inte på svaret på frågan om "bokens död" eller framväxten av fullgoda, virtuella alternativ till biblioteksbesöken. Bibliotekens framtid har främst att göra med det som händer inom kommunerna och inom staten, i den utvecklingslogik som styr resursflödet till vård, skola och omsorg, i den så kallade försörjningskvotens förändring. Les hele artikkelen, nederst i denne fila. Jeg har gjort det til en vane å understreke viktigheten av å forholde seg Aktivt og Åpent mot Omverda. Jeg søkte i fjor, uten hell, salige Tilsynet om bibliotekfaglig stipend til å starte en mer eller mindre tilsvarende norsk prosess, og har et visst opplegg klart. Hvis noen sentralt, regionalt eller lokalt har lyst til å ta opp slike tråder, stiller jeg gjerne opp.