Blogg og bibliotek

2003-06-17T12:13:00.000-07:00

Blogg og bibliotek flytter! Fra i morgen (onsdag 18. juni) vil vi flytte bloggen til www.miromurr.no/bloggogbibl. Dette byttet gjør at vi får bedre kontroll over bloggen, slipper reklame og ikke minst nå kan du som leser skrive kommentarer! Velkommen til vår gamle blogg på nytt domene!

2003-06-10T15:57:00.000-07:00

Google = Gud? I en artikkel i E-Commerce Times 10. juni får vi et interessant fokus på for så vidt velkjente sider ved Google for bibliotekarer, men nå også for forretningsstanden! (Og det er da ting begynner å skje … kanskje). Kortversjonen er sånn: Google er den mer og mer dominerende søkemotoren og inngangen til Nettet. Men samtidig er Guds… eh.. Googles veier minst like uransakelige og uberegnelige som "alltid". Nettbutikker som er blitt mer og mer avhengige av Google som salgskanal opplever at varene deres IKKE kommer på toppen av trefflistene, noen ganger heller ikke når de betaler for det! Men Google bryr seg ikke engang om å svare på slike klager! (akkurat som Gud…). Det som skjer her er jo at Googles og søkemotorenes svakheter virkelig kommer for dagen; de er og blir støyende samlinger av stjerner og ekskrementer (Jens Bjørneboe ville ha kost seg og skrivi essay på essay om Vevens Bestialiteter!), de er og blir upålitelige på grunn av kompliserte formler og kryssende kriterier som gjør de fleste emnesøk til tombolaspill. Og Google Mangler Mye: Alle millionene av bøker er f.eks. sjelden til stede på Veven, eventuelt bare på lukka områder, og digitaliseringa som skjer er som piss i havet. Men enkelte analytikere forestiller seg en Allmektig Google som kommer igjen for å dømme levende og døde: En Harvard-professor sier at "Skulle Google konsolidere seg ytterligere som søkeverdenens hersker, vil Veven bli en motsvarighet til en "company town" (et USA-amerikansk fenomen fra jobbetida, der det store, dominerende firmaet (for eksempel et gruveselskap) kontrollerer alt fra boligtilbud til matvareforsyning og butikker - jf Sixteen Tons med Merle Travis). Så nå har Ropet på Regulering begynt å høres i ørkenen …
For øvrig likte jeg godt uttrykket Google Gap; forskjellen mellom den økende oppfatninga av at nettstedet er allvitende og faktumet at det ikke er det!

2003-06-10T03:14:00.000-07:00

Men e-bokleseren var ikke død...

I PCworld Norge kan vi lese at Hewlett Packard har utviklet en ny e-bokleser.

Jeg tror dette er et blindspor, og ikke minst, noe bibliotekene må være veldig skeptiske til. Fenomenet e-bøker har blitt misforstått og misbrukt til det kjedsommelig siden den første entusiastiske perioden 1999-2001. Mange klarer ikke å skille mellom e-boken som et elektronisk dokument, og e-bokleseren som en fysisk datamaskin. At det skal trenges egne maskiner til å lese e-bøker er en fullstendig misforståelse av e-bokens natur. Kravet fra forbrukere, og bibliotekarer, må være at vi ønsker oss e-bøker som er lesbare på alle slags elektroniske duppeditter, inkludert som lydbøker på MP3spillere. Vi vil ha bedre PDAer og evt. tavlePCer i stedet, med trådløs internettilgang, full funksjonalitet, vanvittig lang batterilevetid og enorm skjermoppløsning (og akkurat store nok skjermer). Hovedproblemet med e-bøker er forlagenes trang til å tviholde på formater som er forbrukerfientlige, tafatte forfattere (unnskyld Eirik, du er et ensomt og hederlig unntak) og en mangel på standarder som alle er villige til å følge og som tilfredsstiller bibliotekenes behov for formidlignsvennlighet. Altså, løs formatproblematikken, IKKE LAG FLERE SÆRE DUPPEDITTER!

2003-06-10T02:37:00.000-07:00

NOLUG skal ha møte om blogging! Flott at informasjon om fenomenet blir spredd. En av de virkelig kunnskapsrike og reflekterte norske bloggerene, Torill Mortensen, skal holde foredraget. Synd at Oslo ligger så avsides til. Kanskje vi må starte en NOLUG-avdeling i Bergen slik at vi kan få slike flotte foredrag hit?

2003-06-09T23:07:00.000-07:00

Så lenge biblioteknorge-lista er nede (kunne vi ikke få noen form for informasjon, da?) prøver jeg meg med en fortsettelse av innkjøpsordningsdebatten her. Ved ganske enkelt å videreformidle en mail på vår svenske søsterliste BIBLIST 6. juni. Posten er så laaang at jeg like godt gjengir den her: "Kulturrådet har fördelat drygt 28 miljoner kr i bidrag för inköp av barn- och ungdomsböcker till landets folk- och skolbibliotek. 261 kommuner uppfyllde kraven för att få stöd - att inte sänka sitt bokanslag - och fick bidrag på mellan 50 000 kr och 1,2 mkr. Läs mera på Kulturrådets hemsida www.kur.se där även en lista på alla kommuner som fått stöd återfinns". Den aldri så lille "bi-poenget" her, nemlig kravet om å ikke redusere bokbudsjettet, er vel ikke akkurat ødeleggende for forlag og forfattere det heller....

2003-06-09T15:09:00.000-07:00

SVs Kristin Halvorsen lanserer partiets "krafttak for skolen" i Dagsavisen 7. juni og nevner i den sammenhengen også bibliotektilbudet. SV vil "sørge for at det ikke er størrelsen på foreldrenes bokhyller som avgjør ungenes leselyst og dermed leseferdighet. Alle elever bør ha tilgang til et skikkelig bibliotek. De siste ti åra har antall folkebibliotek gått ned fra 1218 til 974. Det rammer også elevene. Det er ikke logisk at unger skal lese mer når de får tilgang til færre bøker".

2003-06-07T04:52:00.000-07:00

Under tittelen Koolhaas' genistrek leverer Mari Lending (som bl.a. står bak teksten i salige Statens bibliotektilsyns bok/hefte om biblioteklokaler i fjor) i Morgenbladet denne uka (i papirutgaven, men også på Veven for abonnenter) et varmt arkitektfaglig forsvar for vinnerutkastet til Nye Deichman på Vestbanetomta. I den stort anlagte artikkelen mener hun at "prosjektet tolker institusjonen folkebibliotek på nytt, og det burde bejaes –kanskje ikke minst av lærerstanden". Uten at hun går særlig djupere i den siste påstanden. Lending serverer en syrlig og avslørende anekdote om ex-kulturminister og Arbeiderpartiets ordførerkandidat Ellen Horn som "har gjort det til sin fremste valgkampsak å bli kvitt OMA (Kolhaas' firma, min anmerkn.) og alt dets vesen, en gang for alltid". Mange bibliotekvenner i hovedstaden ser nok fram til et AP+SV+RV-regimeskifte i september (ikke minst for å demme opp mot Frp), men i forhold til Horn har de en jobb å gjøre!

2003-06-06T03:41:00.000-07:00

Seineste Stunt fra Stavanger: Lån deg et menneske! Aftenbladet skreiv forhåndsomtale 4. juni og i dag var Aud Jorunn Aano og gjengen på bl.a. Kulturbeitet på P2. Lånerne får en katalog å velge fra der «bøkene» er karakterisert med stikkord. Bl.a. innvandrere, homofile og misjonærer er til utlån. Den som lånes, vil invitere låneren med på kafé. Så kan «lesingen» begynne. Aud Jorunn måtte melde til Rogalands Avis at "Vi har bare én misjonær, og han er utlånt..". Bare én misjonær i Stavanger?? Hva med en innkjøpsordning, Kulturrådet? I Moss blei det for mange år sia foreslått å ansette byfilosof med filosofiske og etiske veiledningsoppgaver for folk og med rett til å uttale seg om alt som er bra og dårlig i lokalsamfunnet. Og med ukentlig kontortid i avislesesalen i biblioteket. Det blei ikke noe av der og da, men kanskje Stavanger tar ballen?

2003-06-03T05:40:00.000-07:00

Bibliotekutdanning i skuddet! I Bergen har man spennende kurs på gang og ettersom jeg har vært med å legge opp pensum og undervisning på Barn, ungdom og medier vil jeg gjerne oppfordre alle interesserte å søke. Det er fortsatt plasser igjen på et kurs som er utviklet slik jeg skulle ønske at barnebibliotekarutdanninga var da jeg var bibliotekarlarve.

2003-06-02T03:10:00.000-07:00

Turbo10. Det er like greit å merke seg navnet først som sist, skal man tro omtalen i The Register. Navnet gir assosiasjoner til motor, og det er for så vidt delvis riktig: Det er en ny søkemotor det er snakk om. En søkemotor som er bra nok til at den sammenlignes med Google. Men i motsetning til Google kan Turbo10 stilles inn til å søke for eksempel i databaser tilhørende bibliotek, universiteter og offentlig myndigheter. Det er med andre ord en søkemotor som bl.a. søker i ”the deep web”. Den kan brukes mot ti databaser og søkemotorer av gangen, du velger selv hvilke ti av en liste på mer enn 1000. Det er her 10-tallet i navnet kommer inn. Dessverre har jeg ikke hatt sjansen til å teste den selv. Den har nemlig vært nede det siste døgnet pga. for stor pågang. Vi får skrive det på kontoen for barnesykdommer og håpe at den for øvrig holder det den lover.

2003-06-01T14:24:00.000-07:00

Ifølge Corpwatch 29. mai kan man etter 2. juni vente dramatiske endringer i utgivelsesmønsteret i USA. Det avhenger av resultatet av ei avstemming i Federal Communications Commission (FCC) om et forslag om å endre de føderale reglene om medieeierskap. Anti-trust-epoken er definitivt over i USA, og republikanerne i kommisjonen vil gå inn for å løsne på regelverket. De som vil tjene på dette og bare vokse seg enda mer enorme er "the big five", nemlig Viacom, News Corporation, AOL Timer Warner, General Electric og Walt Disney. Skribentorganisasjoner reagerer sterkt og hevder at mangfoldet i media og bokmarkedet står på spill.

2003-06-01T01:36:00.000-07:00

Bush den Mindre står ikke bare ansvarlig for rasering av nasjonalbibliotek i austerlanda. Nå vil administrasjonen hans også kutte ned på og sensurere sentrale kunnskapsressurser i sitt eget utvalgte land! Det er intet mindre enn databasen og tjenesten ERIC - Educational Resources Information Center - som nå står for fall, praktisk talt. Denne kjente og kjære tjenesten for hundrevis av norske bibliotekarer, særlig ved lærerhøgskolene, skal "omstruktureres" sånn at diverse fagredaksjoner legges ned og muligheten til hjelp og rettleiing via e-post forvinne. I tillegg, skriver en motaksjon som er i gang, skal innførslene i basen fra nå av begrenses til ei forhåndsgodkjent liste med konferanser, tidsskrift og organisasjoner! Vi visste det jo: Pedagoger er noe av det farligste som fins! De skal faen ikke få ødelegge "our children"! Leve Texas!

2003-05-31T14:22:00.000-07:00

Halden står nå foran et av de større slaga siden knertinga av Karl den tolvte: Halden arbeiderblad kan fortelle at «Levende kultur», kulturlivets interessegruppe i byen, tar det som en selvfølge at alle de politiske partiene i Halden deltar under mønstringen «Levende kultur — Åpent bibliotek» den 14. juni. Folkebiblioteket i byen er trua med nedskjæringer som vil bety bare 16 timers åpningstid!

2003-05-30T00:12:00.000-07:00

Astrid Hagen, maaangeårig musikkbibliotekar på Hamar, er blant de nominerte til "mesterborger av Hammer by"! Det er Hamar arbeiderblad som melder dette i dag, og de skriver at "det er HA-lesernes stemmer som avgjør..". Jeg har leita etter avstemmingsknapper rundt på sidene deres (for nå har jeg jo vært HA-leser noen minutter), men uten hell. Hvis noen andre finner dem, kan de jo melde fra på biblioteknorge-lista. For øvrig er bibliotekarene populære på Hamar; Lilia Birkeland på Vang filial er den ene av de to tidligere vinnerne.

2003-05-29T15:47:00.000-07:00

Introduktion till informationsvetenskapen heter ei fersk finsk - svenskspråklig! - artikkelsamling og lærebok fra Tampere University Press. Rettere sagt, det er en artikkel på norsk og en på dansk her også, av henholdsvis Ragnar Audunson og Niels Ole Pors og Camilla Moring. For å ta Audunson først: La dere ikke skremme av at det knirker litt av tittelen: "Bibliotekene - en institusjonstype i spenningsfeltet mellom ulike sosiale diskurser". Dette er en nyttig historisk gjennomgang og analyse av 5 ulike retninger "som det moderne bibliotekvesenet med dets ulike roller er sprunget ut av". Bibliotekarer som leser dette vil lære mer om seg sjøl. Så diskuterer han framtida og konkluderer: "Om de tradisjonelle folke- og universitetsbibliotekenes samfunnsmessige begrunnelse i en fornyet form eller informasjonsforvalternes markedsorienterte begrunnelse får hegemoniet over bibliotekarprofesjonen og bibliotekene, er det mest avgjørende spørsmålet bibliotekene står overfor." Ellers handler det mye om fenomenet informasjonsvitenskap (som bl.a. Michael Gorman mener det er feil av bibliotekarer å bruke krefter på, men det er da ikke så ille?). Illka Mäkinen skriver alltid lesbart. Denne gangen handler det om informasjonshistorie, under tittelen "Det gick att leva förr också" (fra Kivis "Sju bröder", ja!). Reijo Savolainen skriver om infosøking og infobehov. Artikkelen er en grei anledning til å få med seg grunnbegrep på området. Alt i alt: De som har studert de siste åra har nok lest mye av dette før, men statistisk sett har vi jo ikke det… studert de siste åra, altså.

2003-05-29T15:15:00.000-07:00

Morten A. Strøksnes skriver i Morgenbladet 30. mai om kutlurdepartementet... og om ulkturmeldinga som nok en gang er utsatt - nå til august!. (Den første utsettelsen jeg hørte om var til våren 2002...) Men da må det vel bli bra!? Jeg klipper: "Ifølge kilder i departementet har kulturministeren ikke lagt sterke føringer, eller engasjert seg mye i arbeidet med den nye kulturmeldingen. Hvem er det så som har fått jobben med å formulere landets kommende kulturpolitikk på vegne av ministeren?"...jeg trur jeg gir meg der...

2003-05-25T01:11:00.000-07:00

Kåre Valebrokk er på farta i Aftenposten 25. mai med (enda en) kommentar mot skjerpinga av røykelova. Med utgangspunkt i nylig avdøde Mentz Schuleruds "Blader av tobakkens historie" (OBS, ikke kasser den, den blir sikkert ny-aktuell nå) drodler han om røykere og ikke-røykere i bl.a. litteraturens og kunstens verden. Røyking på biblioteket blir også et tema her: Valebrokk skriver at "Schulerud selv var bare motstander av sigaretter, mens han dypt beklaget at det ikke er lov å røke pipe eller sigar på Arentz Tobacco Collection i New York Public Library" (feilstava riktignok, det er s og ikke z). Det kunne vært moro å ha visst hvor lenge det eventuelt var lov å røyke på norske bibliotek? Men konsekvensene kan man jo tenke seg, ut over all jobben med å vaske bøkene: Det ville jo kunne føre til et allment krav om å få stjele og drepe i Svenska Deckarbiblioteket i Eskilstuna. (Veldig bra, en fjern slektning av meg flytta til Eskilstuna fra Sthlm for å være nær dette biblioteket).

2003-05-23T07:02:00.000-07:00

Deichmanske bibliotek kutter ut Microsoft Office! IT-avisen gjør 23. mai et (godt) poeng av at hovedstadens - og Norges største - folkebibliotek går over til OpenOffice for kontorstøtte; det vil si tekstbehandling, presentasjoner, regneark osv. Jeg klipper: "Med denne politikken sparer Deichman penger på et ellers magert budsjett. - Biblioteket kan kjøpe inn flere bøker som kommer brukerne til gode, sier (it-rådgiver Roger) Evans som forteller at biblioteket kun har 13 Microsoft Office-lisenser i sin park på et par hundre kontorstøttemaskiner"... "Nylig kjøpte Deichman 20 brukte, tre til fire år gamle maskiner. De er alle installert med Linux operativsystem. Maskinene, som er fullgode, kostet 3 000 kroner. Deichhman sparte dermed store penger".

2003-05-23T06:27:00.000-07:00

I første halvdel av 1800-tallet tok mange norske bygder seg råd til å opprette kommunale bibliotek. Troms Folkeblad intervjuer 22. mai biblioteksjef Steinar Laksaa ved Torsken bibliotek som fyller 165 år i år (biblioteket). Ifølge Laksaa ble det ved åpninga i 1838 "beslutta at hver jordmann skulle måtte betale 12 skilling årlig til boksamlinga". Men hvor mye var nå egentlig det? Kunne ikke f.eks. et av våre (mange) fagforbund finne ut litt om lønnsnivå og bibliotekbudsjett på den tida - i forhold til andre kjente størrelser? Og sammenlikne med i dag. Jeg vil gjette på at bibliotekarer i dag tjener mindre enn i 1838, sammenlikna med andre lønnsmottakere. Jordmenn var tydeligvis de mest skattebetalingsdyktige i 1838. Var bibliotekaren sjøl det? Ville den nåværende biblioteksjefen vært det, med sin lønn omregna til daler og skilling i 1838?
PS: Avisas fotografi av den nåværende biblioteksjefen kan tyde på at han i alle fall har hatt råd til nye solbriller. Siden han så utstudert viser dem fram. Nesten noe behnsk over denne kollegaen i havgapet. Det synes noe mer uklart om han er en jordmann...

2003-05-21T13:34:00.000-07:00

Som om ikke Internett var støyende nok fra før, så kan vi lese i Wired News 17. mai at framtidas avis vil være skrevet av Mannen i Gata! Det gjelder den sørkoreanske nettavisa Ohmy som daglig skrives av 26 tusen "journalister"! Det sies at alt stoffet er innom redaksjonen for godkjenning, men samtidig står den enkelte skribenten juridisk ansvarlig. Det innrømmes at "the quality of the online media is a huge problem, " men det gjelder jo i tradisjonelle medier også. Ohmy, som er avleda av uttrykket "Oh my God!", leses av 2 millioner mennesker hver dag og dekker et sterkt behov for alternativ, radikal informasjon i et konservativt dominert samfunn.

2003-05-13T01:16:00.000-07:00

Var på Hordaland fylkesbiblioteks konferanse Folkebiblioteka i nettverkssamfunnet i går. Svært vellykka konferanse. Avdelingsdirektør Leikny Haga Indergaard snakket om ABMs oppgaver og muligheter, Helge Salvesen som ledet utredningen Norges Digitale Bibliotek (ja det har blitt en liten endring, til det bedre, i tittelen) ga en svært engasjerende og motiverende orientering om hva NDB kan bli om man får alle de midlene man ønsker! Selv uten store statlige overføringer har utvalget gjort en strålende jobb når det gjelder å se på norsk bibliotekvesen som en helhet og virkelig jobbet med å skape fellestjenester og se behovene under ett. KULDA er et pennende eksempel på hva Svenskene kan få til. Bengt Källgren startet friskt ut med en del grunnleggende teser om hvilke utfordringer bibliotekene står overfor i nettverkssamfunnet. Det mest spennende var hans tanker om ny spesialisering. Han sa mye om utdanningsbibliotekaren, som jobber mot voksne som holder på med videre- og etterutdanning. Dette er jo allerede noe vi jobber med her i Norge med som for eksempel prosjektetne: Pedagogikk i Verksteder for Selvstudium (PIVS) og Kunnskapsnettverk i Indre Hardanger. Uansett skisserte han en framtid der bibliotekarenes mediekompetanse må utvikles og utvides.

Etter lunsj fikk Lena Jensen fra fylkesbiblioteket orientere om breibåndsprosjektet og hva det kan bety for små og mellomstore bibliotek. Spesielt gøy var det å høre om videokonferansen mellom skolebarn og forfatteren Rune Belsvik. Dustefjerten goes Hollywood er et av de mest kreative prosjektene innen bredbåndsanvendelse i folkebibliotek som jeg vet om! Til slutt fikk Igal Voronel vise fine bilder fra Nye Deichman og fortelle om planene for det nye biblioteket og de endringene i bibliotekhverdagen som de ansatte på Deichman må se for seg i framtiden. Jeg var spesielt imponert over satsingen de har på skoleelever og studenter. At man vil gi internettbaserte verktøy og muligheter til de som bruker biblioteket mest vitner om en klar forståelse av hvem som bruker biblioteket og hva man mener de trenger. Det gjenstår selvfølgelig å se om de har rett, men uansett fikk vi presentert originale tanker som det var både underholdende og inspirerende å være del i.

2003-05-07T05:19:00.000-07:00

En av norges tøffeste bibliotekarer har gjort det igjen! Ragnhild Kraugerud, biblioteksjef for Notodden bibliotek og Europas Blues Bibliotek (EBB), har klart å koble det største Notodden er kjent for, blues-festivalen, med biblioteket, og vi aner nå konturene av et bok- og blueshus. Dette kommer til å bli et av de mest spesielle bibliotekene i Norge, for ikke å si Europa. Ragnhild skal ha mye av æren for at dette har blitt virkelighet med sitt utrettelige arbeid for bluesfestivalen og en aldri sviktende entusiasme for biblioteket og hva biblioteket kan tilby av tjenester og tilbud til både bluesentusiaster og den vanlige bibliotekbruker. Nå foreligger snart en singel med Lars Saabye Christensen og Kåre Virud som heter ”Blues uten grenser”, der de ønsker å støtte bok- og blueshuset.

2003-05-04T09:59:00.000-07:00

Apropos innlegget om Norsk digitalt bibliotek tidligere i dag: Flere har pekt på at bibliotek.no ifølge NDB-skissa vil bli noe mye mer enn det både bibliotek.dk og bibliotek.se representerer i dag. Men samtidig har man understreka at noe i retning av Islands lykkelige situasjon må vi ikke finne på å drømme om! Det oversiktlige og begrensa (når det gjelder innbyggertall) Island har klart å forhandle seg til enestående avtaler med sentrale internasjonale databaseleverandører og kan nå stille enorme mengder passordbeskytta materiale gratis til rådighet for alle innbyggerne via biblioteka. Se her på portalen Hvar?is og lista i høyre spalte med alle basene; Web of Science, ProQuest, Literature Online osv osv!! Men i rike Norge må vi sjølsagt betale full pris, og det ville bli så dyrt at .. ja, det kan vi bare glemme! MEN SÅ leser vi i siste (historias siste!) nummer av Synopsis om "Gratis Internett-tilgang for undervisningsinstitusjoner i Frankrike. Fra februar i år fikk franske studenter og skoleelever som del i et forsøksprosjekt gratis tilgang til et uttall informasjonssteder over Internett: AFP, dagspressen, ordbøker, encyklopedier, audiovisuelle arkiver, statistiske baser fra statistisk sentralbyrå (INSEE) og satelittfoto. 1 500 undervisningsinstitusjoner deltar i dette prosjektet. Prisen er vurdert til 1,7 millioner Euro over tre år". (Prosjektet heter l'expérimentation ENS. Lite å finne på engelsk ennå).
Folkens: Det MÅ være verdt et forsøk å konfrontere Clemet og Svarstad Haugland med Kunnskapsbasen igjen! Og kanskje også snakke med noen regjeringssugne på venstresida? Nå blei det barnehageforlik (?), men neste gang kanskje et kunnskapsbaseforlik?

2003-05-03T02:54:00.000-07:00

ABM-utvikling utlyser prosjektleder for Norsk digitalt bibliotek (NDB). Søknadsfristen er mandag 5. mai, så det er kanskje i seineste laget å kommentere dette… Men: Dette blir viktig, ikke bare for biblioteka, det bør bli viktig for alle kunnskapshungrige i Norge i mange tiår framover. For målet for NDB må være å bli det opplagte førstevalget! Dit du går først når er ute etter noe mer enn dagens avis, kinoprogrammet eller pizzabakern. Et sted der du både kan få kvalitetsinformasjon, kvalitetslenker og kontakt med biblioteksamlingene. Med NDB skal vi ikke bare ta igjen bibliotek.dk og bibliotek.se, men passere dem grundig med et slikt bibliotek.no som vi mer enn aner bak Salvesenutvalgets gode, men ikke tilstrekkelig brukerorienterte rapport (jf Thomas B her på bloggen 28.4.). Den litt tørre, akademiske rapporten og utlysninga inviterer dessverre ikke til den entusiastiske nasjonale kampanjen dette bør bli. Men det kan ABM-utvikling og prosjektlederen fortsatt gjøre noe med. Derfor kunne jeg ønske meg en kampanjeleder med omtrent samme ubyråkratiske innstilling som den Aslak Sira Myhre har som leder av Foreningen !Les. Noe av det første han gjør er å gå ut med klare signaler i massemediene og å skrive aggressivt og flott om folkeopplysning og bibliotek i Vinduet. Også her burde AMB-utvikling krype til mediakorset og vedgå at de i denne jobben egentlig trenger en kulturpersonlighet og "kjendis" med brei og god innflytelse. En som kan trykke på de rette knappene og skape entusiasme i omlandet. Kanskje et presse- eller forlagsmenneske? Det er nok av fagfolk, akademikere og byråkrater som kan holde henne eller ham på matta. Hvis det blir nødvendig.

2003-04-30T00:02:00.000-07:00

!!! Full retrett av Svarstadhaugland i Nationen i går og på NRK kulturnytt i dag morges. (Også med lyd - slapp av, hun synger ikke her!) Privatøkonomisk sett beklager jeg det, for dermed gikk vel et par halvveis avtalte foredrag fløyten :-) Men pytt! Dette viser i alle fall at det nytter å slåss, også for bibliotekfolk! Mange har bidratt til dette. Grunn til trekke fram NBF med sine grundige analyser og høringssvar (tåler å leses igjen!), men stor ære har også bibliotekstudentene i Oslo med sitt oppsiktsvekkende fakkeltog i desember. Ragnar Audunson bør også nevnes, med en glimrende kronikk i Klassekampen . Og apropos professor Audunson: For et år sia leverte han en rapport til salige Statens bibliotektilsyn med tittelen En sømløs biblioteklov for sømløse bibliotektjenester. Da var fokus på felles biblioteklov, ikke på rasering av biblioteklova. Men da deptet overtok saka og samtidig SB blei til ABMU, blei ikke de biblioteklovrevisjonsrelaterte lenkene flytta over til det nye nettstedet, så vidt jeg kan se. Men rapporten ligger der! Ved hjelp av Google fant jeg den igjen her om dagen! (NB Word-fil som bl.a. skaper nedlastingproblemer - gjør noe med det!) Dette viktige, men glømte stykket biblioteklovforarbeid må nå tas fram igjen! PS: Tjenesten Kampen om biblioteklova 2003 legges ikke ned!

2003-04-28T00:51:00.000-07:00

Prosjektlederstillingen for Norsk Digitalt Bibliotek er utlyst! Anders har kommentert NDB før og ber oss alle stå på for å få dette i land:-) Etter å ha bladd igjennom rapporten føler jeg at noe mangler. Utvalget har gjort en utmerket jobb i å definere hva et digitalt bibliotek er, de har utredet mange muligheter og kommet med gode konkrete forslag. MEN... Jeg savner brukere og bibliotekarer i dette bildet. Hvor er Norsk Digital Bibliotekbruker og Norsk Digital Bibliotekar? Vi har mange eksempler på teknologidrevete prosjekt som har vist seg å kollidere med brukere og derfor ikke får den utbredelse og utnyttelse man så for seg. Statens mange feilslåtte dataprosjekt rinner en i hu. Om jeg skulle ha et ønske for NDB så er det at man tar brukere og bibliotekarer i de tusen bibliotek med på råd og utvikler tjenester i samråd med disse. Jeg håper også på en grasrotsoppblomstring av små lokale tjenester og prosjekt som kan fylle NDB med interessant innhold. Bibliotekkataloger og felles søkegrensesnitt er flotte greier, men hvem skal bruke det?

2003-04-28T00:45:00.000-07:00

Trådløst
På vei hjem fra Oslo satt jeg på Gardermoen og surfet på nettet trådløst fra min bærbare. (er det ikke rart at vi ikke lenger behøver å si "bærbare hva"?) En tanke som slo meg under denne tidtrøyta var at bibliotekene ville være perfekte trådløse soner i vår offentlighet. De fleste norske folkebibliotek har anledning til å gjøre sitt bibliotek til en trådløs sone der alle som har en duppeditt med trådløst nettverkskort kan koble seg mot internett. Det ville være en flott utvidelse av det internettilbudet vi tilbyr idag, og gjøre bibliotekene til "svært kule" steder. Dessuten om vi koordinerte dette slik at alle store og mellomstore bibliotek gjennomførte dette samtidig og hadde en stor åpningsdag ville vi sikkert få skikkelig bra oppslag i media. En videreføring av folkeopplysningstanken. Gratis trådløst internett til alle i alle kommuner! Demokratisering av internett og informasjonssamfunnet. Og når Norsk Digitalt Bibliotek (NDB)kommer på banen ville det være en perfekt startside for dette landsomfattende trådløse nettverket.

2003-04-28T00:37:00.000-07:00

Rådgivende utvalg for barne- og ungdomslitteratur er historie. Sist fredag var det en stilig seanse i det Medisinske Selskaps lokaler i Oslo. Der delte kulturminister Valgjerd Svarstad Haugland ut priser til 2002s beste barne- og ungdomslitteratur og tegneserier for barn. Utvalget som sto for juryarbeidet har også stått for den nå over 50 år gamle rådgivende liste over barne- og ungdomslitteratur. En årlig annotert og vurdert liste over årets produksjon av barnebøker. Nå er det slutt. ABM-utvikling, som har overtatt etter Statens bibliotektilsyn som drev dette arbeidet har bestemt at utvalget legges ned.

2003-04-27T06:59:00.000-07:00

Herren gir og Herren tar: Hvorfor sørge over et brent nasjonalbibliotek i et skarve muslimsk u-land? Det fikser vi med et lite digitaliseringprosjekt! UPI kunne 24. april berolige oss med historia om de snille menneskene ved New York University som fikser hele Afghanistans litterære arv i ei håndvending!

2003-04-24T04:35:00.000-07:00

Nytt fra Norwich: Det framifrå nye folkebiblioteket i byen må vel være det første i UK med informasjonsbrosjyre på norsk! Takket være et ekstensivt bilateralt samarbeid... sa han beskjedent. Biblioteket, hele den nye bygningen og byen er vel verdt den snautt to timers togturen fra London!

2003-04-24T00:09:00.000-07:00

NRKs utmerkede program Forbrukerinspektørene (FBI) hadde et innslag om nettvett og sikkerhet for barn og ungdom i går kveld. Det var godt å høre et innslag som ikke fokuserte på pornografi, men som tok for seg de virkelige store utfordringene. Kvalitet og personinformasjon på nettet. Innslaget refererte også til SAFT (obs! åpner offisiellt 29. april) som er et nordisk + irsk initiativ for nettsikkerhet. Desverre er ikke bibliotek med i denne sammenhengen. Det er Statens filmtilsyn som tydligvis har denne ballen i Norge. Jeg har stor tro på bibliotekenes betydning for å spre nettvett blant barn og unge. Vi må ta vår rolle som tilbydere av informasjon på nettet alvorlig. Med den faglige bakgrunnen en god bibliotekar har burde det være en smal sak å føye "evalueringsstund" til listen over tilbud i barne- og ungdomsbiblioteket. ABM-utvikling kan jo ta et initiativ til å utarbeide et enkelt pedagogisk opplegg, f.eks. i samarbeid med Statens filmtilsyn, så kan landets barnebibliotekarer stå for spredningen. Dette burde være i tråd med både den gamle og nye folkeopplysningstanken.

2003-04-23T06:08:00.000-07:00

Biblioteket blir synlig. I Vinduet. Nr. 1/2002. Nærmere bestemt "i papirutgaven", som vi nå så uanfekta har begynt å si og skrive, kan vi lese:
Elin B. Tobiassen: Regnum meum non est de hoc mundo, Boksamlingen som tilfluktssted,
Paragraf 5 og 8, Forslag til endringer i Bibliotekloven,
Geir Pollen: Appell mot utkast til ny biblioteklov,
Aslak Sira Myhre: Brann i biblioteket,
Sonja Wahnsinn: Passasjer fra det 20. århundret – eller hyllemarkeringer til et antireproduksjonsalderbibliotek og
Mari Lending: En minimalistisk monumentalitet. Bibliothèque de France.

2003-04-22T23:53:00.000-07:00

Årets beste bidrag til slukking av påskemorgensorgen må ha vært lanseringa av Le Monde diplomatique i nordisk utgave! Med ex-mårrablaredaktør Truls Lie i sjefsstolen. Blant godbitene på det åpne nettstedet i den første utgaven er Microsofts skjulte imperium av Gisle Hannemyr. Den bør alle med den aller minste medie- og IKT-befatning lese. Med andre ord ALLE. I papirutgaven fins det blant annet sånt som Edvard Saids artikkel Et annet Amerika. Og en drøss med anmeldelser av viktige bøker ingen andre gir spalteplass!

2003-04-16T16:16:00.000-07:00

Aprilnummeret av D-Lib Magazine bringer ei oppsummering av utviklinga av den offentlige Verdensveven fra 1998 til 2002. 35% eller 1,4 milliarder sider av den totale Veven regnes i dag som den allment og gratis tilgjengelige ("The Public Web"). Vi får bekrefta bl.a. at veksten i volum (antall nettsteder, ikke nødvendigvis -sider) har stagnert og faktisk gått litt ned siste år. Hele 17% av nettstedene er "tatt av lufta" de to siste åra, noen i dot.com-raset, men også mange personlige hjemmesider = farvel til mye "støy"! Engelskspråklig innhold med USA-amerikansk opprinnelse dominerer like sterkt som for fem år sia, og det er ingen tegn til endringer her. Den "globale landsbyen" er altså en illusjon. Ikke sånn å forstå at andre nasjoner, kulturer og språk ikke har utbytte av hver sine "deler" av Veven, men vi får bekrefta at USA er det klart mest gjennomvevifiserte og "modne" samfunnet med tanke på bruk av Veven. Noe som kanskje kan gjøre det vanskelig for mindre språk og nasjoner å få gjennomslag ("Vi trenger da ikke noen norsk nasjonalencyklopedi når vi har Britannica!") Det mest oppsiktsvekkende (for mange, men ikke for alle!) er at flere års metadatastrev ikke har gitt synlige resultater. Stadig flere sider får metadata, men det skjer automatisk eller over stokk og stein. Prosentandelen med Dublin Core-data har på fire år bare økt fra 0,5 til 0,7%. Konklusjonen blir: Mens vi er blitt stadig flinkere til å legge ut informasjon er vi ikke blitt noe flinkere til å organisere informasjonen og gjøre den gjenfinnbar. - Et argument for bibliotekarer og kvalitetsvurdering av nettressurser!

2003-04-15T03:27:00.000-07:00

Kampen om biblioteklova 2003 - ei uoffisiell samling verktøy og lenker. Bruk den og tips meg om nyheter og lenker.

2003-04-14T01:22:00.000-07:00

Det hjelper å slåss, folkens: Aftenpostens nettavis kunne palmelørdag klokka 23.36 melde at Ola T. Lånke (Krf) "Advarer Valgerd mot biblioteklov"! Under undertitler som bl.a. "Ville protester" (!) skriver Aftenposten: "Nå føyer Kr.F.- leder og kulturminister Valgerd Svartstad Hauglands partifelle i kulturkomiteen, Ola T. Lånke, seg overraskende entydig til hylekoret" (!) - Ikke bare bærer lovmotstanden velfortjente frukter... tanta i Akersgata har fått øya opp for hva slags gærninger bibliotekarer er!! - Snerpete-frøken-med-knute-i-nakken-immitsjen rakner!

2003-04-12T04:07:00.000-07:00

Vi ante det jo: Det er en liten sjøhest som sitter innenfor øret vårt.. og er en slags bibliotekar i hjernen.

2003-04-12T03:56:00.000-07:00

På Tønsberg bibliotek har de ifølge Tønsbergs Blad 12. april starta samarbeid med kommunens sørviskontor. Bibliotekar Hilde Ditmansen sier til avisa: "Det viktige er at nå vet vi hvem vi er, hvem som gjør hva, etter å ha alternert med opplæring hos hverandre". Arbeidsdeling mellom bibliotekarer og andre er viktig, ja. Men det er ikke til å komme fra at bibliotekets rolle som uavhengig formidler av informasjon kommer under et særlig press i sørviskontorsituasjonen.

2003-04-12T03:32:00.000-07:00

For ei tid tilbake var jeg kanskje litt upresis her på bloggen da jeg skreiv at biblioteka på Romerike planlegger landets første flytende bokstamme. Jeg visste jo at Biblioteket Østfold har åpna for at man kan låne og levere inn bøker hvor man vil i fylket, medregna høgskolebiblioteka. Med den nye bokbilen som besøker alle biblioteka to ganger i uka, er dette blitt både mulig og regningssvarende. Det jeg sikta til på Romerike var planene om å la fjernlånt innvandererlittertur (i første omgang) bli værende på mottakerbiblioteket inntil noen evt spør etter dem ved andre bibliotek. Det ser ut som om det flytende bokstamme-begrepet er ute og flyter...

2003-04-12T03:25:00.000-07:00

Alle østfoldinger - jeg sier og skriver alle - har siden nyttår kunnet nyte av bibliotekarenes kunnskaper i form av en fast bokspalte i alle lokalavisene. Det ambisiøse regionale prosjektet Biblioteket Østfold lurer i bakgrunnen her. Ansvaret for de signerte artiklene går på omgang mellom biblioteka. Spalta og innholdet er makan i alle avisene. Og noe av det morsomste - syns jeg - er at vi her i liten grad får lese enda mer om bestselgerne! Godt skrivi er det også. De har ansatt en journalist til blant annet å holde skrivekurs!

2003-04-09T12:51:00.000-07:00

Journal Sentinel i Milwaukee hadde 6. april et oppslag om USAs etter sigende eneste bibliotekansatte fulltids spor"hund". Han finner gjenglemte og stjålne bibliotekeiendeler for $100,000 i året, mer enn det dobbelte av lønna si på $43,400. Til den lønna kunne vel både den ene og andre av oss vurdere å skifte beite... Men det er mer USA-eksotisme: I verdens mest personligintegritetshysteriske land henger biblioteket.. eller var det avisa?... ut svikefulle lånere med fullt navn og bilde på Veven!

2003-04-09T05:33:00.000-07:00

Jeg har ikke mye peiling på barnehager, men jeg kan lese. Og jeg leste nettopp i den siste barnehagemeldinga, St.meld. nr. 27 (1999-2000), under kap. 6.4 Konklusjonar frå Regjeringa at "Regjeringa vil halde på norma for samla bemanning slik ho er i dag. Regjeringa vil ha ei god pedagogisk bemanning i barnehagane og vil derfor ikkje kome med forslag om konkrete endringar når det gjeld sjølve føresegnene om pedagogisk bemanning". Og så kom jeg til å tenke på hva det såkalte Kulturdepartementet vil gjøre med bemanninga i folkebiblioteka... og fikk en ubendig lyst til å ut en tur og ule mot nordavinden...

2003-04-09T02:12:00.000-07:00

Noregs Mållag gjekk i helga på landsmøtet sitt i Grimstad imot forslaga til endringar i biblioteklova. Den nye leiaren, Endre Brunstad, seier i ei pressemelding blant anna at "Biblioteka i Noreg er viktige for både unge og eldre folk. Det er ein arena for kulturoppleving. Dessutan er biblioteket ein av dei få møteplassane i lokalsamfunna der folk kan møtast utan kjøpepress, men derimot til lesing og høgtlesing. Noregs Mållag meiner at biblioteka støttar opp om og held levande ein viktig del av den språklege kulturarven".

2003-04-08T12:42:00.000-07:00

Svensk eneboer fronter biblioteksaka! En av de aller siste i Sør-Sverige som lever uten elektrisitet, Antun Jost i Snöfleboda i Blekinge, uttaler til Sydsvenskan 7. april at han "... saknar inget. Känns det ensamt någon gång åker jag in till biblioteket. Där är alltid mycket folk".

2003-04-08T12:33:00.000-07:00

Smartkortpionéren Oppdal kommune åpner nå for diverse tjenester knytta til ett og samme kort. Ifølge oppslaget i Oppdalingen 7. april gjelder det bl.a. "... barnehagesøknader, byggesaker, søknader på jobb. Med såkalt e-kurer kan en bruke kortet til å sende sikker e-post og kortet kan brukes som lånekort på biblioteket og en kan kjøpe og betale billetter på billettservice.no. I høst kan kortet brukes til å avgi stemme ved kommune- og fylkestingvalget". Noe som virkelig kan få fart på smartkortbruken er at det trolig vil bli godkjent som ID-kort i stedet for pass i Schengen-området.

2003-04-08T05:52:00.000-07:00

Bergen offentlige bibliotek har med dette forfatterintervjuet virkelig begynt å utnytte nettets muligheter når det gjelder å skape interessant innhold som samtidig er relevant som tilbud fra biblioteket og som man ikke vil finne noe annet sted på nettet. Vi trenger flere slike gode ideer som viser bibliotekenes unike rolle som fanebærere for- og formidlere av dette udefinerbare kulturelle dannelsesprosjektet vi kaller folkeopplysning. Kanskje vi skulle gi det et nytt navn? NAVNEKONKURRANSE! Hva ville et godt "moderne" eller "post-moderne" navn på folkeopplysningstanken være? Folkeinformasjon? Demokratisk kunnskapsnettverksutvikling DKNU? Nå har du sjangsen! Send en e-post til thomas@miromurr.no så skal jeg oppsummere på bloggen.

2003-04-08T02:54:00.000-07:00

Det er for tida ikke helt enkelt å forstå hva kulturminister Svarstad Haugland mener om sitt eget biblioteklovforlslag. I forrige uke kunne vi her på Blogg og bibliotek vise til et intervju med henne i Tønsberg Blad, der hun forsvarte forslaget fullt ut. Men ei uke seinere sier hun til Avisenes nyhetsbyrå (ANB) "at hun skal ta kritikken fra kommune-Norge på alvor. – Saken er i rute. Det kommer et lovforslag i april. Når det gjelder alle motforestillingene, er det selvsagt innspill vi tar på alvor, sier kulturministeren til ANB via sin informasjonssjef Kjell Solem". Saken er klipt fra Sogn Avis 4. april.

2003-04-04T04:47:00.000-08:00

Bibliotektegneserien Overdue har skiftet navn (det er et bedrøvelig utslag av amerikansk opphavsrettslovgivning og juridiske system) til Unshelved (ikke så verst navn det heller) og de har nå begynt å ta i mot bestillinger på Unshelved the book! Løp og kjøp! Dette må være en uunnværlig bok i enhver bibliotekars kontorhylle!

2003-04-03T00:32:00.000-08:00

Det store mediebarometeret har levert lystelige tall for alle som mener at lesing er en god aktivitet. Desverre er det fortsatt et fokus på at gutter leser lite i forhold til jenter. Hvorfor belønner vi ikke jentene for å lese mye? Istedet for å bruke masse penger på å overtale motvillige gutter til å ta i en bok kunne vi brukt masse penger på å belønne de flinke leserene. Det er vel ikke umulig at det ville føre til at lesing ble en mer attraktiv aktivitet med høyere status i dag om vi gjorde krus på de gode leserene istedet for å fokusere oppmerksomheten på de dårlige? Det smaker av diskriminering og urettferdighet; "jenter leser, jenter er flinke, men det er jo en selvfølge og behøver ikke vies stor pppmerksomhet og belønnes med applaus og glede. " Deimot; "Gutter leser ikke, det er grunn til bekymring, stakars gutter, dette må det vies mye oppmerksomhet og ressurser". BLÆH! Kom igjen folkens! Gi de flinke leserene ros og oppmerksomhet! Belønn de som virkelig viser interesse med t-skjorter, bokgaver, konkurranser o.l.

2003-04-02T23:38:00.000-08:00

Uten små gule klistrelapper (post-it) stopper biblioteknorge! Den påstanden er vel like sann som at uten kaffe stopper samme. Iallefall fikk jeg en hyggelig e-post fra Karin Mårteig der hun viser til et hyggelig lite program som lar deg ha gule lapper på skjermen i stedet for rundt:-) Stickies er kjempebra og en hyggelig liten funksjon. Om vi nå bare kunne ta den med oss når vi gikk rundt i biblioteket? Akk, ja, papir har nok fortsatt sin misjon.

2003-04-02T02:22:00.000-08:00

Var på Nolug-seminar (leve Nolug!) i tigerstaden i går. Svein Arne Solbakk fra NB og Salvesenutvalget presenterte Norsk Digitalt Bibliotek. Det er jo en fryd.. på papiret… håper bare det løfter seg derfra. Men det TRENGS faktisk penger til dette, Svarstahaugland! Solbakk var inne på det sjøl, og jeg understreka i debatten viktigheten av at B her ikke bare må alliere seg med A og M, men også S(koleverket) og med Andre Tjenester Folk Trenger. Bibliotek.no må bli førstevalget for seriøst kunnskapssøkende mennesker i alle aldre. Derfor må man her få tilgang til mest mulig fulltekst, ikke bare katalogdata. Roy Tennant skreiv nylig tankevekkende om dette i Library Journal; Library Catalogs: The Wrong Solution.

2003-04-02T01:34:00.000-08:00

digi.no skriver 31. mars: "I dag lanseres Kristin Clemets storsatsing, Utdanning.no. "Portalen gir i første omgang en oversikt over høyskoler og universiteter, inkludert søknadsfrister og hjemmesider ... I tillegg får du nyheter som er relatert til utdanning...De totale kostnadene for utviklingen av portalen i 2002 og 2003 er på rundt 18 millioner kroner". .... Mens ABMUs folk nå er nødt til å reise rundt og fortelle at Norsk Digitalt Bibliotek sannsynligvis ikke vil bli tilført noen som helst "friske penger"...

2003-03-31T05:08:00.000-08:00

Hjemmevevd breibånd i Tromsø: Computerworld 31. mars: "De største offentlige virksomhetene i Tromsø har inngått en samarbeidsavtale om bygging av et høykapasitet fibernett. Dette er starten på en utvikling mot en ny norsk telemodel". Bak prosjektet står Høgskolen i Tromsø, Troms fylkeskommune, Tromsø kommune, Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Uninett. Tiltaket "setter det offentlige i stand til å skape en lokal arena for ikke-diskriminerende konkurranse og kreativitet".

2003-03-31T04:10:00.000-08:00

Jourhavande bibliotekarie er en ny tjeneste på trappene i Sverige. Der borte har den høyere utdanninga kommet langt på området distansutbildning = fjernundervisning. Her vil universitets- og høgskolebiblioteka "försöka överföra campusbibliotekens pedagogiska förhållningssätt i informationssökning till en virtuell miljö. Distansstudenterna ska kunna få stöd i hur man lägger upp en sökstrategi, utför sin sökning i relevanta databaser samt värderar källor snarare än att få konkreta svar på sina faktafrågor". En av de sentrale i dette er Daniel Gunnarsson fra Högskolan i Jönköping, som nylig var i Oslo og orienterte om skolens spenstige digitale satsinger på Nolug/Deichman/JBIs konferanse Digitale spørretjenester.

2003-03-29T03:28:00.000-08:00

Kommunal Rapport har denne uka fått med seg at Vadsø og Finnmark har fått nytt bibliotek. KR blir LEST av strategiske alliansepartnere for folke- og skolebiblioteka, som rådmenn, ordførere og politikere. Så glem ikke KR når dere har nytt å melde fra biblioteket, ikke bare om nye bygg, men nye tjenester, hyggelige resultater osv osv.

2003-03-27T01:31:00.000-08:00

Faren er IKKE over! Ryktene om at departementet vil trekke forslaget om revisjon av biblioteklova er grunnløse! I går var kulturministeren på besøk i Tønsberg. Hun besøkte blant annet biblioteket. Ifølge Tønsberg Blad 26. mars sa hun: "Mitt forslag om endringer i bibliotekloven skal ikke ta fra brukerne et godt tilbud. Folk er mobile, det behøver ikke være bibliotek i hver liten kommune".

2003-03-25T12:07:00.000-08:00

Melbourne-avisa The Age skriver 25. mars at Googles "spørrekasse-tjeneste" Google Answers er blitt mektig populær i næringslivskretser. Her får man svar, rapporter og hele utredninger til priser som liggger evig langt under prisnivået i konsulentbransjen. Prinsippet er at man tilbyr en pris og får arbeid utført i forhold til den. Kritikere, blant annet bibliotekarer, mener kvaliteten er tvilsom, blant annet går frilansforskerne til Google ofte utafor sine kompetanseområder. Og dette er virkelig kjøpers marked. Taperne i dette spillet, i alle fall så langt, må være de som utfører tjenestene. En bibliotekar som tok jobb for dem slutta etter å ha svart på 25 spørsmål og bare tjent 290 dollar (om det er australske eller USA-amerikanske går ikke fram): "Waiting around to try to grab a question that you could answer was taking up much more of my time than answering the questions themselves," says Jessamyn West, a trained librarian".

2003-03-24T01:54:00.000-08:00

Bibliotek som trekkplaster for de single urbane?! Aftenposten Nett melder i et oppslag 22. mars at "Hovedpostkontoret i hovedstaden er kjøpt opp. Linstow Eiendom A/S vil bygge inntil 200 boliger og åpne for publikumstrekkende kulturaktiviteter i den vernede bygningen fra 1924". Hallen er tenkt som en gedigen foyer, kanskje med restauranter, gallerier og et lite bibliotek". Målgruppene er er "single, par uten barn og helgeforeldre; yngre, urbane mennesker som verdsetter den sentrale beliggenheten og nærheten til byens kulturinstitusjoner, fjorden og øyene".
Så får vi se om dette blir landets første private borettslagsbibliotek (!) eller om bibliotekstrukturen i Oslo, som ifølge ryktene nå er i støpeskjea, vil bli snudd fullstendig på hue... fragmentert heter det vel da. Uansett: Bibliotek nærmer seg et tidligere ukjent kulhetsnivå i Tigerstaden.

2003-03-24T01:40:00.000-08:00

Sømløst Romerike? Fylkesbiblioteksjefen i Akershus, Torbjørn Navelsaker, sier i et intervju med Romerikes Blad 22. mars at et «sømløst» bibliotek på Romerike nå kan bli en realitet. "En arbeidsgruppe bestående av kultursjefene og biblioteksjefene i Lørenskog, Skedsmo, Ullensaker, Nes og Gjerdrum er i full gang med å utrede saken. Fylkesbiblioteket i Akershus, ved fylkesbiblioteksjef Torbjørn Navelsaker, er saksbehandler. ... Vi beveger oss i den sømløse retningen, med et felles lånekort som gjør at du kan låne og levere hvor du vil. Noen bibliotek fungerer slik allerede, men det er ikke satt i system. Vi så i en Skedsmo-undersøkelse at 27 prosent av utlånet fra bibliotekene der går til folk i andre kommuner, opplyser Navelsaker. ... Man tenker seg også felles innkjøp av bøker til innvandrere. Disse bøkene kan flyte i systemet dit etterspørselen er ... Fylkesbiblioteket på Kjeller disponerer sjåfør og bil, så flyten i systemet kan vi sørge for. Vi kan også organisere datastrukturen, sier Navelsaker". - Her kan vi altså få landets første flytende bokstamme... rett foran nesa på Biblioteket Østfold, i så fall, som først hadde ideen.... eller har Østfold noe på lur?

2003-03-21T15:17:00.000-08:00

I Tromsø er bibliotek i skuddet denne uka. Avisa Tromsø melder både om suksess for bibliotekarutdanninga og bevegelse i folkebiblioteksaka. Når det gjelder den sistnevnte handler det på lederplass 20. mars i første omgang "bare" om omdøpinga av det nye rådhus-, kino- og bibliotekkvartalet. Mer konkret framgang er å spore på universitetet ifølge et oppslag 19. mars. Ifølge en undersøkelse av studiekvaliteten ved landets universitet utført av Norsk Gallup i samarbeid med NIFU (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning) "...er det særlig bibliotekkunnskap, medisinstudiet og psykologi som kommer godt ut. De tre humanistiske fagene bibliotekskunnskap og engelsk og kunsthistorie som var med i fjor, kommer alle svært godt når det gjelder faglig kvalitet blant alle fagene som har vært vurdert i årene undersøkelsen har pågått. Her kommer engelsk på 8. plass, kunsthistorie på 9. og bibliotekskunnskap på 24. plass av totalt 292 fag".

2003-03-20T02:25:00.000-08:00

Engelske folkebibliotek har hatt et oppsving de siste åra, i form av bl.a. ambisiøse statlige prosjekt og styringsdokumenter overfor kommunene av en kaliber som ville vært utenkelige i Dagens Norge. Men nå slår det sprekker. I ei oppsiktsvekkende sterk pressemelding 19. mars går CILIP, den noe utvida etterkommeren etter bibliotekforeninga for et par år tilbake, kraftig ut mot kulturdepartementets manglende satsing på folkebibliotek. Blant annet er den storslåtte satsinga på People's Network i fare. Via dette statlige tiltaket har praktisk talt alle britiske folkebibliotek fått PC-er og gratis nettforbindelse. 4000 såkalte IKT-sentra er oppretta ved biblioteka. De siste er ennå ikke på lufta. Men Blair trenger vel bibliotekpengene for å forsvare"our way of life"...

2003-03-19T03:01:00.000-08:00

NRK er på frierferd til biblioteka, jf innlegg på biblioteknorge 17.3.03. Det er imot ganske mange odds at vi fortsatt har en seriøs nasjonal kringkaster som aktivt hevder seg i informasjonsflommen og deler ut script for "informasjonsbokser" til f.eks. bibliotekhjemmesider. Metoden er ikke ny, vi ser mange eksempler på at f.eks. nyhetstjenester konkurrerer om å være eneste nyhetskilde på populære nettsteder, f.eks. har Dagbladet blitt det på Telenors portal. Alle biblioteknettsteder skal sjølsagt gi tilgang til NRKs sider, og særlig uavhengige litteraturressurser som dette, som det ellers ikke er for mange av på den norske delen av Veven. Men jeg er i tvil om eksterne "leverandører", uansett hvor seriøse de måtte være, bør få så stor plass som på dette eksempelet i Skedsmo. For det første tar det stor plass, noe som kan gå ut over det mangfoldet som skal være folkebibliotekets kjennemerke. Slipper vi inn NRK kan flere hevde at de også har rett til plass. For det andre kan det bli en sovepute for bibliotekarer. Det er ofte fristende å gripe til enkle løsninger, men noen ganger kan det bli for enkelt. Et eksempel: www.norge.no er god å ha, men den har begrensninger, den rommer f.eks. bare rein myndighetsinformasjon og -tjenester. Da jeg for et drøyt år sia tok en relativt solid runde på norske biblioteknettsteder så jeg hvor slappe en del (langtfra alle) er blitt når det gjelder å formidle offentlig informasjon. Noen bare lenker til norge.no og ferdig med det.

2003-03-19T02:33:00.000-08:00

Fagan Finder er ikke en tjeneste for trønderske eller nordnorske skoleunger på jakt etter spennende valgfag. Det er heller ikke en ny søkemotor, men et "skall" eller grensesnitt til eksisterende motorer. For eksempel Goggle Ultimate Interface, der alle avansertsøkalternativa fins, men i tillegg søk avgrensa til tidsrom eller en spesifikk dato. Trefflista viser her sider som sist blei oppdatert i det aktuelle tidsrommet. Her er for eksempel et søk på "Bondevik" begrensa til de første to dagene av hans første regjering. Det vi ser her er fortsatt tilgjengelige sider som har vært uendra siden oktober 1997. Verken Google eller Gates står bak dette, men en fantasifull high school student fra Canada, Michael Fagan. Han har også en interessant weblogg om nettsøking.

2003-03-13T03:54:00.000-08:00

Å følge med på biblioteknorge-e-postlisten er alltid interessant. Det ser ut til at den siste ukes diskusjon om profesjonell etikk og inkludering/eskludering av meninger har satt en del sinn i kok. Veldig bra, derimot blir jeg litt rødere i toppen over den nedslåtte "nå går alt så mye verre" holdningen som jeg ser i forbindelse med forslaget til ny biblioteklov etc. Er det en holdning som garantert gjør at det blir verre så er det pessimisme. Jeg vil anbefale alle bibliotekarer til å ta en titt på boken "Ona fyr" som handler om store ideer og gode historier. Er det noe vi i bibliotekene har så er det gode historier, men vi må lære å fortelle disse historiene... Der har vi en stor oppgave.

2003-02-11T08:54:00.000-08:00

Årets Bobcatsss-konferanse er nettopp avsluttet. Den fant sted i Polen. Fra bibliotekutdanningen i Oslo deltok ca 20 studenter. Vi delte buss med bibliotekutdanningen i Borås, som skal være medarrangør neste år sammen med en skole i Latvia. Det spesielle med konferansen er at den blir arrangert av studenter for studenter. Det betyr at man kan presentere egne arbeider i en delvis beskyttet sammenheng, der man likevel blir tatt på alvor. I tillegg har man en unik mulighet til å bli kjent med studenter fra hele Europa og enkelte ikke-europeiske land.

Årets tema var ”Information Policy and the European Union”. Arrangørene kom fra Polen og Nederland. Siden Polen er på vei inn i EU hadde det fått sette sitt preg på konferansen. Forelesere og studenter veksler på å presentere sine papers. I løpet av de tre dagene konferansen varte foregikk det fem samtidige seminarer mesteparten av tiden. Man måtte derfor prioritere hardt.

Det var første gangen jeg deltok og jeg var ikke forberedt på at foredragene skulle være så spredt temamessig: Fra copyright og brukeres rettigheter til informasjon, til EU-prosjekter og digitalisering av bildesamlinger. Som 5. årsstudent følte jeg dessuten at det faglige nivået var for lavt. Studentene fra grunnstudiet virket imidlertid veldig fornøyde med foredragene. På tross av at ikke alt svarte til forventningene var det en positiv opplevelse, og det er ikke vanskelig å anbefale andre studenter å reise til Riga neste år.

2003-02-10T09:46:00.000-08:00

Dette var bra, Salvesenutvalget…. det kan neppe oppdrives noen vesentlig tjeneste eller forhold som dere ikke har vurdert og behandla …. det måtte kanskje være aktualitetstjenester, for eksempel e-postbaserte nyhetstjenester av typen Inetmedia, som kunne fortjent en setning, men sånt forutsetter dere vel at enhver nasjonal portal/tjeneste skal ha. For å si det sånn: Den kulturministeren som ikke sier Ja! til dette er ikke verdig kappe og krone, eller var det sopelime, jamfør Kalvø og co…MEN vi må være klar over at kulturministeren er og blir ei småjente i regjeringsfamilien. Skjebna til Store Norske og "den nasjonale kunnskapsbasen" viste at denne regjeringa som helhet er mer opptatt av "en konkurransedyktig innholdsnæring" enn å sikre norskspråklig kunnskapstilfang for flest mulig. Spesielt dramatisk blir det hvis regjeringa under Gats-runden til våren åpner landet for frikonkurranse for informasjonstjenester. Det er grunn til å merke seg at Næringsdepartementet er godt i gang med sin tilnærming til feltet "vårt". I januar var det Gabrielsen og ikke Svarstad Haugland som gikk ut med anbudsutlysing av "en oversikt over hvilket tilfang av kildebehov som ønskes dekket gjennom digitale medier" i forbindelse med den forestående brukerundersøkelsen i skole- og biblioteksektorene. Dette er et eget tiltak - 4.1.2: "Kunnskapskilder på norsk" - under programmet e-norge. Det kan sjølsagt innvendes mot min mistenksomme holdning at det er bra at bibliotek får plass under det relativt prestisjefylte e-norge-programmet, men det er ingen grunn til å slappe av.
En del sånne "omverden-forhold" (kjepphest her i gården) kunne med fordel vært tatt med i rapporten. For biblioteket er ikke lenger ei beskytta øy i et forutsigbart sosialdemokratisk hav. Hai- og krokodillebestanden øker dag for dag. Når det er sagt, så har Salvesenutvalget et velfundert avsnitt om markedsføring. Markedsføring blir viktig: Computerworld Norge melder i dag at "surfingen på internett er i ferd med å avta. Brukerne går nå rett til web-stedene de bruker". Med andre ord… det haster med varemerkebygginga av biblioteka og av NDB, bibliotek.no osv osv. Her er oppslaget i CWN og her er kilden deres.

2003-02-01T02:56:00.000-08:00

I forrige innlegg rekapitulerte jeg Tim O'Reillys spådom om framtidig giftemål mellom nettbokhandel og bibliotek, en ikke uten videre fristende løsning for dem av oss som ikke er så kommerssugne.... men ikke før hadde jeg posta den, så fant jeg denne digsen som nærmest gjør det motsatte! LibraryLookup er en knapp du legger på verktøylinja på nettleseren. Når du er på ei nettside om bøker, for eksempel hos en nettbokhandel, men hvor som helst der det finnes et ISDN-nummer, kan du klikke på knappen og vips, få opp et søk på den aktuelle tittelen i katalogen til "ditt" bibliotek. Vel å merke hvis biblioteket har boka. Så kan du blant annet vurdere om du vil låne eller kjøpe den. En svenske, Erik Stattin, har fått det til i forhold til et antall svenske bibliotekkataloger. Sjøl forsøkte jeg, men .... noen andre?

2003-02-01T01:49:00.000-08:00

Apropos en viss bibliotekleverandørs tilbudskataloger som har begynt å koste penger (som om de ikke gjorde det før!): Den USA-amerikanske "kollegaen" TLC har nylig lansert den (etter eget utsagn) optimale digitale "samlingsutvikleren" - Online Selection Assistant. Her kan biblioteket søke, finne og putte bøker, videoer osv osv i e-handlekurver. Pluss katalogdata i samme slengen, sjølsagt. Bokvalgsansvarlig kan operere med handlekurver i flere bokhandler samtidig. Og opprette og redigere ønskelister sjøl. Anmeldelser osv. er bonusvare. Ved at ulike (nett)bokhandlere inviteres til å legge inn sine tilbud får biblioteket sammenlikna bokprisene ... lettere, men ikke så oversiktlig som f.eks. på Kelkoo. Men det kommer sikkert. Altså konkurranse = lavere priser. Og: Biblioteket kan flytte hele innkjøps- og tilvekstbyråkratiet sitt over til TLCs servere. Tim O'Reilly skreiv i fjor at bibliotekkatalogene i framtida vil bli powered by Amazone. Se artikkelen Inventing the Future. Det ser ut til at vi nærmer oss ... med den aldri så lille haka at med Amazone i monopolsituasjon blir det neppe billigere...

2003-01-31T12:06:00.000-08:00

Men nyhetsbreva lever! I sitt seineste innlegg sørger Thomas over at lii.org sitt nyhetsbrev gikk bort i så altfor ung alder. Sjøl fikk gjennomlevde jeg flere måneders abstinens etter NewsAgent News fra South Bank University tok kvelden sist sommer. Men stadig nye nyhetsbrev oppstår. I dag for eksempel kom det første i forhåpentligvis ei lang lang rekke av nyhetsbrev fra svenske Agora - portal för humaniora och religionsvetenskap. Med et lenkespenn fra finsk arkivmateriale via korstogas historie til Brecht. Og når vi nå er i Sverige gjentar jeg (til det kjedsommelige, ja!) nyhetsbrevet til den utrettelige portalvokter Nikos Markovits: INETMEDIA. Noe sånt trenger vi også i Norge. Det forlyder at Salvesenutvalget nå har levert sin innstilling om digitalt bibliotek. La den inneholde et forslag i INETMEDIA-leia. Og la Kulturdepartementet begripe vitsen.

2003-01-27T06:39:00.000-08:00

Flott at Anders setter ting inn i perspektiv. Teknologien gir oss mange muligheter, og bibliotek har alltid vært teknologiintensive i den forstand at med våre store mengder informasjon er biblioteket et sted hvor kraftige informasjonsbehandlingssystemer alltid vil være nyttige. Trådløsteknologien er vel bibliotekarens kanskje beste venn for tiden. Tenk så mange skritt man sparer på å slippe å løpe tilbake til PCen for å sjekke et oppslag eller gjøre et nytt søk fordi noe mangler på hylla eller lignende. Tenk å kunne vandre rundt og ha alle bibliotekets elektroniske ressurser tilgjengelig på hoften (vi må få Biblioteksentralen til å lage sånne "snekkerbelter" med plass til tavle-PCer, penner, trådløse/mobile telefoner og lignende som vi bibliotekarer alltid har behov for å ha for hånden)

En annen sak er at det allerede finnes et godt norsk ord for "roving librarian" - Frittgående bibliotekar. (Også brukt på engelsk, "Free range librarian".) Ellers vil jeg gjerne slå et slag for en fantastisk ressurs som vi i Norge burde etterligne av hele vårt hjerte! The librarians index to the internet! som i sin tid utga et nyhetsbrev nettopp under navnet "Free range librarian". Synd at det forsvant.

2003-01-27T06:01:00.000-08:00

I følge digi.no her om dagen går det treigt med salget av de nye tablet-pc-ene her i Norge. En tablet-pc er ei bærbar pc-fjøl med vesentlig større funksjonalitet enn pda-er o.l. Den har virtuelt tastatur (på f x nedre del av skjermen), men den har også håndskriftgjenkjenning (med en penn/pinne direkte på tavla - ja, ringen er slutta!) - foreløpig bare på (amro-?)engelsk. Micro$oft står for programvaren og bl.a. HP og Fujitsu-Siemens for isenkrammet. Se noen relativt instruktive bilder. For ikke å si en film. Hva og om vi da samtidig slenger tastaturet i veggen og heller lar det bli prosjektert! på bordet, på avisa eller på låret? Bibliotekarer vil snart eksperimentere med tavle-pcen i USA. Apropos... der har de lenge brukt et uttrykk - Roving Librarian - om en bibliotekar som går rundt i lokalet og henvender seg til folk og ikke bare gjemmer seg bak den evindelige skranken. Nå kan de snart ta med seg både katalogen og Verdensveven og tekstbehandleren på rundene sine. Om ikke direkte på baklomma, så... Kanskje får vi også barfotbibliotekarer (jf barfotleger) som streifer rundt i kjøpesentra, bussholdeplasser og diskotek...

2003-01-24T01:58:00.000-08:00

En telefonsamtale med Mona Heden på BibITs (Bibliotekenes IT senter) fikk tankene i gang. Hvorfor jobber ikke barnebibliotekarene mer aktivt for å tilpasse katalogene til barnas behov? Prosjekt som Safarisøk og Kid's Catalog har vært prøvd der man bruker ikoner og bilder for å få frem emnesøk, men problemet er at så lenge søkeresultatet ikke stemmer over ens med inputen, altså du trykker på bilde, men får opp tekst, så har det vel begrenset verdi. Hva med at søkeresultatet er et bilde av bokens forside, og en stemme som leser opp et kort resyme, eller en vurdering? Baksideteksten? Kanskje forlagene ville være interessert i noe slikt, det ville jo være god reklame. Ellers husker jeg det danske prosjektet Boghuset, som var noen lysår forut sin tid da det så dagen s lys i 1988/89. Her var det snakk om et grafisk grensesnitt før Windows 3.1. hadde festet sitt grep på befolkningen. Konseptet var svært nær det vi i dag ville kalle virtual reality. På skjermen ser man et hus, man går inn i huset og får et valg mellom tre rom, et for barn, et for voksne, og et som er for både barn og voksne. Inne i rommene finnes det objekter som representerer forskjellige innganger til skjønnlitteraturen. Her kan man søke på geografi, historisk periode, omtalte personer, forfattere, farge på boken, forsideillustrasjon, handling osv. Ulempen med systemet er at det tar vesentlig lenger tid å katalogisere boken, da det skal legges inn enormt mye informasjon, og boken må analyseres nøye, men resultatet er overveldende!

2003-01-23T03:40:00.000-08:00

Konferansen Anders skriver om i forrige post var et flott arrangement hvor bl.a. det svenske eLib ble presentert og lett kritisert av en forsamling av bibliotekarer og EFNere. Mye entusiasme ute å går for e-boka i den sammenheng, men vi mangler en "killer app" for e-bøker i Norge. Nasjonalbiblioteket sitter muligens på løsningen, eventuellt så kan det være at Prosjekt Runebergs forslag om at bibliotekene kan sponse Runebergs digitalisering av litteratur. Har veldig sansen for det siste. Få opp prisen for hva det koster å digitalisere f.eks. en lokal forfatter. Mye sær og spennende litteratur kunne komme fram i dagens lys på denne måten.

2003-01-21T13:12:00.000-08:00

Hvem trenger et Sannhetsministerium når...?
På e-bokkonferansen i Oslo 17. januar ble det vist til et eksempel på at enkelte utgivere fjerner elektronisk materiale fra presumptivt "trygge" baser / tjenester, sporløst og uten noen offentlig, synlig begrunnelse. Noe som ikke akkurat taler til e-mediets fordel, om det blir en vane... Det handler bl.a. om det betydelige vitenskapelige forlaget, Elsevier, som fjerna en artikkel fra ScienceDirect som skal ha vist seg å være et simpelt plagiat. Men forlaget begrunner ikke forsvinningsnummeret direkte med dét, de fjerna den før det var snakk om noen rettssak fra den plagiertes side - for sikkerhets skyld, lissom. De har tatt liknende aksjon i rundt 30 tilfeller. LexisNexis og Westlaw fjerna etter press en artikkel med et innhold som papirkonsernet Boise syntes var litt ubehagelig. Det "historiske" eksempelet til nå må likevel bli tidsskriftet Human Immunology som i september 2001 ikke bare fjerna en elektronisk artikkel, men også oppfordra eierne av papirutgaven om å rive den ut! Artikkelens hovedpoeng (sånn jeg forstår det uten å ha lest den) var å underbygge forsåvidt velkjente kjennsgjerninger om at palestina-arabere og jøder med opprinnelse i Midt-Østen er svært nært beslekta genetisk. Men forfatteren hadde også med et par mer politisk ladde uttrykk som kunne tolkes i staten Israels disfavør og som ifølge redaktøren skapte en bølge av klager og trusler om masseoppsigelse av abonnement. Uten at forfatteren har fått dette konkret dokumentert, riktignok. Det trengs ikke noe Sannhetsministerium under et velsmurt mediakratisk sjølsensur-regime som vårt vestlige... Moralen for oss bibliotekfolk? En biblioteksjef ved University of Alabama sier: "We must never forget that the preservation of the historical record, with all of its faults, mistakes, and corrections, is an essential part of the service that librarianship performs for society. ... As the medium of information becomes more elusive, we must become more vigilant." Artikkelen om alt dette står i The Chronicle of Higher Education. En mer utførlig versjon om "jøde/palestiner-eksempelet" fins i The Guardian.

2003-01-21T06:07:00.000-08:00

Nå dukker det opp flere gratisprogram som har et stort potensiale for bibliotek. Biblioteksystemet Koha er et system utviklet på New Zealand og er gratis til disposisjon for alle som ønsker å laste det ned. Ser ut til å fungere best på LINUX-servere som kjører Apache web server. Det er altså ikke noe for de som ikke liker å installere nye versjoner av nettlesere. Det ser ikke ut til å være veldig krevende, og et lite bibliotek som kanskje bare har tilgang til en gammel maskin kan altså få all programvare gratis, operativsystem og biblioteksystem bare de behersker litt LINUX. Verdt å bruke litt tid på for noen? Sammen med andre gratisprogram kan man faktisk sette opp et helt topp moderne biblioteksystem basert på gratis programvare. Dette er interessant ikke bare fordi vi kan spare penger, men også som et tiltak for å sementere bibliotekenes uavhengige rolle i samfunnet (ikke avhengige av Microsoft i dette tilfellet) og som et sted der brukerene kan møte nye impulser og andre synsvinkler enn den dominerende kommersielle!

2003-01-15T15:06:00.000-08:00

Mekke egen bibliotekportal?
I denne fellesportalenes tidsalder dukker det (ironisk nok) opp et gratis, åpen kildekode- og Linuxbasert portalverktøy, nemlig versjon 1.0 av The Scout Portal Toolkit (SPT). Les mer her, og se på en demo. OBS: Jeg har ikke testa den ut og har egentlig svært lite peiling. Men jeg har fortsatt størst tru på Bibsys emneportal og Detektor og sånt noe...

2003-01-15T13:16:00.000-08:00

Jeg tillater meg, uten å ha bedt om lov, å videresende denne utlysninga av en framtidsspanare som biblioteket i Säffle la ut på den svenske BIBLIST denne stormfylte januaronsdagen. Hvem veit om det stormer i Säffle - dagens stemningsbilde på kommunens hjemmeside tyder på det motsatte. Nuiallafall, om det kanskje ikke er aktuelt for oss norskinger å melde oss på med våre eventuelle uppsatsar, så kan vi kanskje lære litt av Den Värmlendske Vinklinga. Svenskene utfører også på statlig nivå sine omvärldsbevakningar: La oss bli i Sverige litt til: I tidsskriftet Ikoner nr. 2/02 har Sven Nilsson en tankevekkende polemikk mot Lena Skoglunds (da) ferske bok om bibliotekplanlegging. Han skriver blant annet: Bibliotekens framtid hänger till slut inte på svaret på frågan om "bokens död" eller framväxten av fullgoda, virtuella alternativ till biblioteksbesöken. Bibliotekens framtid har främst att göra med det som händer inom kommunerna och inom staten, i den utvecklingslogik som styr resursflödet till vård, skola och omsorg, i den så kallade försörjningskvotens förändring. Les hele artikkelen, nederst i denne fila. Jeg har gjort det til en vane å understreke viktigheten av å forholde seg Aktivt og Åpent mot Omverda. Jeg søkte i fjor, uten hell, salige Tilsynet om bibliotekfaglig stipend til å starte en mer eller mindre tilsvarende norsk prosess, og har et visst opplegg klart. Hvis noen sentralt, regionalt eller lokalt har lyst til å ta opp slike tråder, stiller jeg gjerne opp.

2002-12-18T23:36:00.000-08:00

Etter å ha sett innlegget mitt om bibliotekloven stå på trykk i Bok og Bibliotek og også sett det voldsomme engasjementet som biblioteknorge har generert rundt dette lovforslaget har jeg måttet tenke meg om. Kanskje jeg tar feil, denne loven kan være viktig for å opprettholde bibliotekene i kommunene, men jeg tror ikke den har så mye å si for kvaliteten. Derimot er jeg veldig skuffet over at når det først kommer et bibliotekpolitisk utspill fra kulturdepartementet og kulturministeren, så er det så tafatt og lite framtidsretta. Istedet for en klar mening om hva bibliotek er og hvor man ønsker at biblioteka skal være idag og i framtiden, så har departementet kun sagt: "loven fungerer ikke etter intensjonen, vi tar den vekk..." Samtidig så har jeg problemer med en yrkesgruppe som mener at lovforankring er det eneste som kan redde tjenestene fra å bli rasert. En ting er den økonomiske situasjonen i kommunene, men bibliotek er jo temmelig billige i den store kommunale sammenhengen da!

2002-11-21T03:19:00.000-08:00

Magnus Enger har skrevet et interessant innlegg i debatten rundt det norske digitale bibliotek. Det er et interessant tiltak, men jeg tror mer på en felles innsats belønnet av statlige midler enn en mer statlig drevet affære som Kulturnett Norge og Biblioteknett Norge. Se bare på hva som skjer ute i bibliotekene nå, e-postmeldinger til brukerene, referansechat og SMS-referanse. Dette er god nytenkning, må markedsføres bedre og organiseres slik at alle bidrar.

2002-11-14T03:46:00.000-08:00

Som om det ikke var nok med den nymotens bibliotekraseringa, så skal "dem" ta fra vårs MARC-formatet også, les artikkelen MARC Must Die av Roy Tennant. Undertegnede har ikke katalogisert så mye som en serviett på over ti år, men andre burde kanskje kunne mene noe om det.... Ett av ankepunkta mot MARC i denne artikkelen er at det blir så lite elegant når man skal integrere innholdsfortegnelser i katalogen. Og det skal man jo. I framtida. I ganske nær framtid også......så snart f.eks. biblioteksystemleverandør A tar kontakt med forlagsentral B og setter hjula - eller var det jula? - i sving (.... sjøl om jeg advarer mot å tru på
julenissen i Bibliotek-Norge akkurat nå....tru heller på dere sjøl.. siste dagers debatt har vist at det fins en god del tæl....)
.....innholdsfortegnelser kommer jo, se bare hos Blackwell...... men ikke av seg sjøl i et lite land som Norge ......det får meg til å tenke på denne digitale-bibliotek-komiteen igjen...som kanskje leser dette....
Tim O'Reilly spådde nylig at det er nettbokhandelen (les: Amazon - som vokser seg stadig monopolittisk større) som kommer til å "drive" bibliotekkatalogene i framtida. Men vil vi være i lomma på dem?

2002-11-13T03:17:00.000-08:00

I Morgenbladet 8. november har Jan Omdahl skrevet en artikkel om udemokratisk IT-politikk i det offentlige. En del av Statens digitale tjenester fordrer at man benytter Microsoft-produkter for at man skal få tilgang til dem. Børre Ludvigsen (Høgskolen i Østfold) og Gisle Hannemyr (Institutt for informatikk, Universitet i Oslo) har utarbeidet et lovforslag som skal sikre at det benyttes åpne digitale formater ved utveklsing og langtidslagring av offentlig informasjon, for å hindre at denne praksisen fortsetter. Den er både udemokratisk og konkurransevridende, hevder de.

2002-11-09T02:14:00.000-08:00

Kjære bibliotekar! Er du av dem som ikke trur på de alarmerende meldingene om framtida for biblioteka og bibliotekaryrket? Tenker du som så at det går nok på et vis, som det alltid har gjort, og bestemmer deg for å fortsette som før? Da trenger du ikke lese videre.
Men har du derimot tenkt at du bør sette deg mer inn i IKT-framtida, om mediesituasjonen etter Internettet, om e-handelens omforming av hverdagen, om makt og avmakt i breibåndets tidsalder, om e-boka og print-on-demand som vil snu bokverda på hue?
Eller for å si det på en annen måte: Har du tenkt å bruke for eksempel ti timer til sammen det neste halvåret på å sette deg inn i disse spørsmåla? Da anbefaler jeg at du begynner med å lese Tore Slaattas artikkel "Konvergens, kontroll og kreativitet". Så kan for eksempel fortsette med den bibliotekrelevante Johan Svedjedals "Maktens omfunktioneringar - Om digitaliseringen av bokens samhälle". Så foreslår jeg Tanja Storsuls "IKT - mellom marked og politikk", og deretter Gisle Hannemyrs tankevekkende "Foucault i kyberrommet". Er du blant dem som er sure på Micro$oft kan "kose deg" med Thomas Hylland Eriksens elegante angrep på tekstbehandlingsprogrammet Word i artikkelen "Ordets makt. The power of Word". Før du kanskje tar deg fri et par dager og kopler av med Torsdagsklubben, Skavlan og Tore på sporet. Men hvis du isteden begynner denne lesinga en torsdag kveld, vil du, før denne velfortjente pausen, være klar for mandagsfilmen på NRK2. Så kan du fortsette noen kvelder til med ytterligere sju artikler jeg vil anbefale.
Du ser kanskje for deg en fjernlånsbestillings- og kopieringsjobb av de helt store for å få dette til? Neida, det fine med dette lese- for ikke å si sjølstudieprosjektet er at du finner disse, pluss sju andre hyperaktuelle artikler i ei og samme bok: Digital makt : informasjons- og kommunikasjonsteknologiens betydning og muligheter. Tore Slaatta er redaktør, og boka kom i sommer i den omfattende bokserien til Makt- og demokratiutredningen.
Sjøl om det mange advarsler og kritiske vinkler i denne boka, sitter jeg ikke igjen med inntrykket av ei sutrete, apokalyptisk bok om IKT-ens elendigheter. For det første er det jo hele ti forskjellige forfattere med like mange forskjellige bakgrunner. Også IKT-ens store positive muligheter tas opp, for eksempel i Tore Slaattas andre artikkel, "Digital aktivisme og sosiale bevegelser på Internett".
Hvis annen hver bibliotekar i Norge leser bare én artikkel hver fra denne boka vil vi, kanskje med unntak av informatikerne sjøl, være landets mest IKT-opplyste yrkesgruppe i løpet av kort tid. Om vi ikke alt er det. Det skal nok dessverre ikke så mye til.
Digital makt : informasjons- og kommunikasjonsteknologiens betydning og muligheter / Tore Slaatta (red.). - Oslo : Gyldendal akademisk, 2002. - 272 s. ISBN 82-05-30678-8.

2002-11-05T04:39:00.000-08:00

Forslaget til ny biblioteklov har fått mediene til å reagere. Nationen er den avisen i Norge som dekker bibliotekstoff best, og her har de et svært kritisk oppslag om forslaget til ny lov som nå er ute på høring. Personlig kan jeg ikke se at en slik lovendring vil endre så veldig på realitetene. De kommunene som vil legge ned bibliotekene på grunn av dårlig økonomi kan oppfylle lovens bokstav med en 10% biblioteksjefstilling og 0,- kr. på innkjøpsbudsjettet. Kommunen får kulturfondbøkene og setter de opp i hyllene. Og slik har det vært tilløp til i noen kommuner opp gjennom tidene. At man også vil ta vekk kravet om fagutdannet biblioteksjef får vel heller ikke så store konsekvenser. Enhver kommune som lyser ut en biblioteksjefstilling og ikke får fagutdannede søker får jo dispensasjon fra kravet om fagutdanning. At stillingen lyses ut igjen om to år for så å bli permanent fører ofte til at kommunen får en nyutdannet biblioteksjef som blir i et eller to år, for så å vandre videre til feitere beitemarker før den stakkars fungerende ikke-fagutdannede biblioteksjefen blir igjen tilsatt på dispensasjon i to år og så får du en eller flere nye runder med samme styret. Om man ikke får fagutdannet sjef i løpet av to utlysninger så blir jo den ikke-fagutdannede ansatt på permanent basis. Altså ville en slik lovendring føre til mindre uro, og mer forutsigbare forhold for biblioteksjefer uten fagutdanning. At fylkesbibliotekene blir rådgivingsorgan istedet for fjernlånssentraler betyr vel bare en ny belastning på en kommune (gjerne stor) som står for størsteparten av fjernlånet i et fylke uten at staten hiver mer penger til denne kommunen. Svært urettferdig, men med liten praktisk konsekvens så vidt jeg kan se. I det hele tatt, dette ligner mer og mer på en ikke-hendelse. Vi får de bibliotekene vi får både med og uten loven. Problemet blir heller å få gode bibliotek ut av de ressursene som vi får tildelt.

2002-10-24T06:01:00.000-07:00

Når livet blir for absurd, eller for lite absurd, alt etter smak, så er en tur til The IGNobel Prize verdt bryet. Her får man anledning til å både bli opplyst og underholdt. IGNobelprisen blir delt ut av tidsskriftet Annals of Improbable Results, altså Annaler over usannsynlige resultat, som får fram i lyset mye underholdende vitenskap. Når vi først er inne på humor og vitenskap, så har mange forskere også vært sterke kandidater til Darwin awards hvor de som effektivt har fjernet sine gener fra framtidig reproduksjon til beste for arten blir hedret. God underholdning og noen store tankevekkere alle tre steder.

2002-10-18T15:49:00.000-07:00

Ei ny bok å ta stilling til folkens: Så samles vi på nettet med undertittelen Om fagbevegelsen og Internett. Forfatter er eks-kollega Espen Løken, en av de mange som ble utklekka ved Statens bibliotekskole i Dælenenggata på 70-tallet, men som ikke lenger er bibliotekarer... Han har derimot vært fagforeningsmann i oljebransjen - mangeårig leder for NOPEF i Saga Petroleum. I dag er han forsker i FAFO. Så er da denne boka blitt en syntese av bibliotekarisk kompetanse og grundighet og faglig- og samfunnspolitisk standpunkt. Utfra tittelen kan dette virke rimelig smalt. Og her er det nødvendigvis en god del stoff som primært er beregna på å oppildne nybegynnere blant fagorganiserte og tillitsvalgte til å ta i bruk Verdensveven, e-post, diskusjonsfora osv. En del moderne fagforeningshistorie blir mest for spesielt interesserte. Men det er også mye mer stoff i denne boka som gjør den generelt interessant For Folk Flest. Og for vev-entusiaster. Også bibliotekarer. Som ikke er tillitsvalgte. Som ikke engang er fagorganiserte (men som bør bli det). I kapittel som "Hva kan fagbevegelsen bruke nettet til?" og "Vi trenger en strategi" kunne vi bytte ut ord som fagbevegelsen og de tillitsvalgte med hvilke som helst ord for grupper eller personer som har noe å slåss for på denne kloden, og boka ville bli "akkurat noe for dem". Og det vil jeg ikke kalle akkurat smalt… De to åpningskapitla "Verden forandres" (særlig fra side 23 ff) og "Internett - hva er det?" og underkapitler som "Hvem eier og styrer Internett?" er hendige tekster om - ja, akkurat det. Og der forfatteren tar stilling. Det samme med "Monopolisering, kommersialisering og sensur". Det Espen Løken skriver om den nye teknologiens muligheter for radikal nyorganisering og demokratisering av den ganske så "satte" fagbevegelsen bør også være interessant for bibliotekarer. Bibliotekstrukturen er jo heller ikke av de spenstigste man kan tenke seg… Når jeg leser denne boka blir det tydelig for meg at de fleste andre som skriver om Internett er folk som på alle måter behersker både sjargongen, teknikken og livssituasjonen. De er allerede godt plassert på den teknokratiske eller akademiske solsida eller de er på full fart opp dit. Og de skriver for likesinna, for alle de andre som lever av Internett. Espen Løken skriver derimot for folk som hovedsakelig skal bruke Internett som et verktøy, men som må beherske verktøyet godt, minst like godt som den stadig mer globaliserte standen av arbeidskjøpere. Espen Løken er rik på kunnskap og erfaring. Han knytter et vell av konkrete eksempler og historier til de mange temaene i boka. Dette spriter opp og kompenserer for et ganske spartansk utstyr og utseende. Les for eksempel på side 129 om bakgrunnen til nettstedet http://www.rogerlyons.com og kampanjen, denne gangen til forsvar for et suspendert medlem av et stort britisk fagforbund.
Akkurat idet jeg skriver dette (18. oktober kl. 23.30) får jeg en gruppemail fra noe som kaller seg Solidaritetsstiftelsen Tverrfaglig Samhold, ei "Pressgruppe mot fagforbund som svikter enkeltmedlemmer", altså noe ganske parallelt her i Norge…men de har ennå ikke noe nettsted. Tar jeg ikke helt feil kommer den via en av Espen Løkens andre babyer; den nye portalen Norske LabourStart. Den hører vel hjemme på en del lenkelister rundtomkring...
Den neste boka Espen bør skrive er den om fagbevegelsen og biblioteket. I denne Internettboka hans har jeg bare kommet over ordet bibliotek et par steder. Noen nyttige biblioteknettsteder og -tjenester for fagorganiserte - også - er det da ikke helt fritt for…

2002-10-11T03:26:00.000-07:00

Her var det et forsøk på å legge "Overdue" en flott tegneserie fra bibliotekmiljø. Desverre har jeg litt problemer med å få koden til å funke slik jeg vil. Derfor prøver jeg igjen senere. Gå heller til Overdue selv og se!

2002-10-11T03:13:00.000-07:00

Hvor mange av bibliotekarene i salen misliker responsen: "åh, da må du lese mye" når du avslører din mørkeste hemmelighet, hva du jobber med? På den annen side, hvor mange av oss leser egentlig ikke veldig mye? Og er ikke de to gruppene rimelig overlappende? Vi får se sannheten i ansiktet, vi misliker å bli avslørt som bokfetisjister! For de av oss som heller ville prostituert oss for bøker enn for mat finnes det nå et perfekt nettsted Bookslut som virkelig er fokusert på lesing av BØKER!

2002-10-07T02:00:00.000-07:00

Ai, ai... hva har skjedd med Google? Nå ser det ut til at verdens beste søkemaskin har fått en ripe i lakken. I en artikkel i Wired news påstås det at Google nå ikke lenger luker ut reklame og "spam" like godt som før. Har ikke merket noen forskjell selv.

2002-10-03T04:52:00.000-07:00

Britene har fått en ny organisasjon for bibliotekarer og andre som jobber med informasjon. CILIP Chartered Institute of Library and Information Professionals. Man har altså slått sammen den tradisjonsrike Library Association med Institute of Information Scientists. For norske bibliotekarer kan dette virke en smule fjernt. Vi har ikke jobbet så mye med å markere oss som en informasjonsprofesjon som våre engelske kolleger. Men nettstedet deres har mange interessante småstykker. En av mine favoritter Starship Librarian er absolutt verdt å lese. Tror ikke NBF slår seg sammen med noen informasjonsforening i den nærmeste framtid. I motsetning til NBF har LA også fungert som en fagforening lik Bibliotekarforbundet i tillegg til en faglig interesseorganisasjon som NBF. Jeg er iallefall stolt over tittelen bibliotekar og vil nødig bli kalt informasjonsarbeider når det jeg gjør er så mye, mye videre. En av grunnene til at vi har så vanskelig for å stå for det vi er, er nok at vi er så mye at det er vanskelig å definere. Hver bibliotekar er sitt eget unike kompetanseunivers med spesiell kunnskap og evne til å gjøre jobben.

2002-09-29T06:33:00.000-07:00

I boken Civic Librarianship: renewing the social mission of the public library skriver Ronald B. McCabe om folkebibliotekets framtid. Han tegner et dystert bilde av et folkebibliotek i vanskeligheter. Det skyldes, slik han ser det, først og fremst at bibliotekarene ikke er standhaftige nok til å holde på det som historisk sett har vært selve ryggraden i virksomheten: folkeopplysning og demokratisering. Når vi mister av synet hvorfor biblioteket er viktig, kan vi ikke forlange av andre skal huske det. Det bekymrer ham at bibliotekarer er så alt for villige til å følge nye trender. Det betyr gjerne at vi glemmer hva vi egentlig skal jobbe for, hevder han. Hvis vi gir fra oss det, til fordel for markedsstyring og nisjetenkning, vil vi fjerne selve grunnlaget for folkebiblioteket, i følge McCabe. Vi befinner oss i en situasjon som minner veldig om tiden da folkebiblioteket oppstod: Teknologien skaper skiller mellom de som har og de som ikke har, og mellom de som kan og de som ikke kan. McCabe konsentrerer seg om amerikanske forhold og deler av hans historiske gjennomgang føles ganske fremmed. Boken bærer dessuten preg av å være et debattinnlegg. Den inneholder likevel mange klargjørende og viktige tanker om hva som må til for at samfunnet igjen skal oppfatte folkebibliotekets avgjørende betydning.

2002-09-12T03:37:00.000-07:00

For øyeblikket har jeg stor glede av boken The library in the twenty-first century av Peter Brophy. I en grundig og lettlest bok gir han en god oversikt over status og en kort historisk oversikt over de tradisjonelle bibliotektypene, folke-, akademisk- og spesialbibliotek. Han går inn på forskjellige særtrekk og peker på utfordringene som disse bibliotektypene står overfor. Siste del av boka består av en utfordring, eller et forsøk på å peke på tema og utviklingstrekk i samfunnet generellt som vil påvirke bibliotekene og deres utvikling. Brophy er flink til å trekke på andres arbeid og sette det inn i en større sammenheng. Referanselisten i boken er spennende i seg selv og inneholder referanser til mange dokument jeg nok kommer til å prøve å få tak i senere.

2002-09-06T06:23:00.000-07:00

I artikkelen The Battle to Define the Future of the Book in the Digital World skriver Clifford Lynch blant annet om forskjellen på digitale bøker og e-bøker. Han tegner et bilde av hvordan han oppfatter bokas framtid, der opphavsrett selvfølgelig spiller en stor rolle. Han har dessuten viet et eget kapittel til bibliotekets stilling i denne utviklingen. Lynch gir en grei oversikt over det meste rundt problematikken. Artikkelen er riktignok fra 2001 og den har en klar amerikansk slagside, spesielt når det gjelder jus, men den inneholder likevel mye som kan være av interesse. De konkrete eksemplene på løsninger, både vellykkede og mislykkede, gjør den veldig spennende. Digital skjønnlitteratur kan f.eks. være mye mer enn romaner som er skannet inn. Spilldesigneren Chris Crawfords står bak litteraturverktøyet Erasmatron som er beregnet på en helt ny type forfattere.

2002-08-30T10:46:00.000-07:00

Per Inge Østmoen, styremedlem i Elektronisk Forpost Norge (EFN) skriver i en kommentar i Computerworld Norge om den USA-amerikanske "innholds-bransjens" massive kamp som, om den vinner fram, vil ramme mye mer enn illegal kopiering. Han skriver : "[De har] i stor grad klart å i offentlighetens øyne sette likhetstegn mellom privatkopiering og piratkopiering".... "Intellectual property" [er] blitt til et antikunnskapsbegrep, fordi WIPO og liknende organisasjoner har fått gjennomslag for tanken om at informasjon må sperres og forsynes med omfattende legale og tekniske restriksjoner for at produsentene av åndsverk skal overleve".
Dette handler altså ikke bare om kopiering. Vi husker hvor tøff kampen var om fri formidling av åpent innhold på WWW, der NBF bl.a. engasjerte seg sterkt gjennom EBLIDA. I sin ytterste konsekvens kan også utlånsretten til biblioteka stå på spill. I første omgang ved at e-bøker krypteres sånn at de ikke kan brukes på "fremmede" maskiner/lesere.
Vi har sjølsagt vanskelig for å tru noe sånt er mulig, samme hvor mye vi klyper oss i armene. Men den elektroniske medievirkeligheten er en helt annen enn den trykte og analoge. Blant annet ved at profittmulighetene i et globalt elektronisk marked, og særlig i det engelskspråklige, er så enorme. Det er MYE på spill. Samtidig er det ikke like greit som før å si at én ting er USA, en annen Europa og Norge. Den omfattende EU-tilpassinga av lover og regler er egentlig en USA-tilpassing, både trass i og på grunn av det uttalte formålet EU har om å møte medie- og åndsverk-konkurransen fra USA.
Østmoen etterlyser en bevisstgjøring: "Denne bevisstgjøringen og mobiliseringen må ha to siktepunkter, å bryte informasjons- og distribusjonsindustriens makt over digitale åndsverk, og like viktig: sørge for å utvikle en økonomi hvor skaperne av informasjon får sikret sin inntjening uten at de enkelte åndsverkene behøver å kontrolleres".
Langvarig armklyping er usunt.
Når armene faller av er det for seint. Men nå har altså NBF sagt de i løpet av høsten (?) vil ha en konferanse om dette. Bra! Slutt opp om den.

2002-08-26T23:47:00.000-07:00

Dagen startet med en ny oppdagelse. Det er en sann glede å følge små spor som leder til nye oppdagelser. Det er en av de mest attraktivt sidene av nettet. NewPages weblog gir mye informasjon om alternative nye bøker og aktuelle tema. Fant også Lycos 50 som analyserer hva som er de mest populære søkene på Lycos hver uke. En analyse som faktisk er morsom og innsiktsfull. Denne typen oversikter er jo også nyttig for bibliotekarer, ettersom det gir et hint om hva som er aktuelle tema blant barn og ungdom. Noe lignende prøver vi jo å gjøre i bibliotekene med våre oversikter over mest lånte bøker, mest reserverte og siste 10 utlånt /innlevert. Både NewPages og Lycos 50 fant jeg på Free Pint, et nyhetsbrev som inneholder gode tips om nettsteder, mye bibliotekrelevant.

2002-08-13T13:44:00.000-07:00

Computerworld Norge i går skriver i artikkelen Velfylte, virtuelle bokhyller om e-boka - og denne gangen e-romanen - som står foran sitt foreløpig siste gjennombrudd.... Sammenlikna med tidligere "gjennombrudd" fins det nyheter å spore, bl.a. : "Fra nå av vil praktisk talt alle amerikanske forlag støtte alle de tre konkurrerende bokformatene".
Og for oss som er aldri så lite opptatt av anledninga til utlån:
"Utgiveren av en ebok i Adobe-format kan bestemme om brukeren skal få lov å kopiere fra boken, skrive den ut på papir, eller låne den ut til venner og kjente. Utlånsfunksjonen kan faktisk skrus helt av, slik at det blir umulig å gi boken videre til andre. Adobes bokleser opererer heller ikke med løse bok-filer på maskinen. Leseprogrammet laster selv ned bøker fra nettet og lagrer dem i lukkede bibliotekfiler.
Folk som leser papirbøker er vant til å betale for varen, og de vil med stor sannsynligvis være villig til å betale for ebøker også.
Men en papirbok kan tross alt leses av "uendelig" mange mennesker, men bare en av gangen. Dersom utgiverne legger for mange hindringer i veien for å dele ebøkene med venner, vil de hemme utbredelsen av ebøker drastisk. Men akkurat denne uken er det en masse gratis bøker på nettet."

2002-08-08T01:37:00.000-07:00

Trådløse nettverk i bibliotek?
En av dagens varmeste tema (bortsett fra bade- og lufttemperaturene) er trådløse nettverk. Personlig er jeg veldig for de mulighetene som disse nettverkene gir. Tenk å kunne rusle rundt mellom hyllene med en bærbar enhet (lommePC eller tavlePC) og kunne søke, svare på referansespørsmål på chat, svare på e-post og lignende. Så kan brukerene koble seg til nettverket med sine bærbare enheter og søke i bokbaser og andre databaser biblioteket byr på. Man kan drive opplæring i søking og bruk av internett hvor som helst i biblioteket, bare sette opp noen bærbare enheter og en videokanon og lerret og vips! så har man et klasserom med full PC funksjonalitet. Selvfølgelig må det mye til for at dette kommer på plass. Siste nummer av Library Journal(15. juli 2002) har et vedlegg som nettopp tar opp dette spørsmålet. Det viktigste å være oppmerksom på er at denne teknologien fortsatt er ny, sårbar og selvfølgelig åpen for misbruk. Dette har vært tilfelle med de fleste nye kommunikasjonsteknologiene, men jeg håper at også i dette tilfelle vil den fornuftige og nyttige bruken veie opp for enkelte tilfeller av misbruk. Wireless Librarian er et godt sted å starte for å få litt informasjon om denne teknologien.

2002-07-22T06:01:00.000-07:00

Britisk modell for norsk kunnskapsbase?
Et firma i London har langt på vei realisert ideen "vår" om en nasjonal kunnskapsbase/-portal/-leksikon, jamfør vinterens debatt - og påfølgende øredøvende taushet...
På nettstedet xrefer : http://www.xrefer.com/ kan man søke samtidig i 100 ulike sentrale oppslagsverk / baser.

Jeg sakser :100 books, 21 publishers, 1,250,000 entries, over 5 million links, fully searchable, fully browsable, fully cross-referenced

Den er relativt fokusert på UK (og takk for det, endelig noe uten USA-amerikansk fokus), men likevel brukanes til mye også her på berget.
Tjenesten er åpen og gratis for alle, men abonnentene på en plus-tjeneste kan avgrense søka til headingene/overskriftene. Etter litt testing er det ikke så vanskelig å begripe verdien av dét. Det blir jo fort veldig mange treff når man søker i all tekst i alle artikler i 100 bøker/baser. Men dette problemet kan man delvis redusere ved å velge å søke innen bare ett av 15 emner.
Prisen for plus-varianten er relativt sofistikert, men eksempelet de har regna ut for oss med en høgskole med 5,000 undergraduates, 600 graduates and 800 staff gir en årspris på £1,975.00 plus VAT.
Kanskje en liknende løsning kunne vært noe i Norge - én gratis tjeneste (effektiv gulrot!) + én abonnementstjeneste på noe ganske mye mer elegant - kunne vært noe for våre venner i Kunnskapsforlaget, Cappelen osv osv?
Anders Ericson

2002-07-08T05:42:00.000-07:00

Ex-kollega Espen Løken står bak både konferansen "Så samles vi på nettet!" - obs: allerede 20 august - og nettstedet Norsk LabourStart - et nyttig nettsted både for fagorganiserte bibliotekarer - og lånere...
Anders Ericson, frilanser

2002-07-08T03:35:00.000-07:00

Biblioteket i Gateshead i England sier de har landets eneste weblog beregna på publikum. Som man ser gir de relativt fyldige presentasjoner av gode lenker fra fjern og nær. Blir man (hvemsomhelst) medlem av bloggen får man mailer om oppdateringer og man får anledning til å diskutere eller kommentere og utfylle informasjon på bloggen og kan man skrive nye meldinger. Dette kan jo være verdifullt, men det kan jo også utvanne bibliotekets kvalitet og gode rykte... Fra bloggen kan man sjølsagt også få tilgang til bibliotekets øvrige vevtjenester.
Anders Ericson, frilanser

2002-06-20T00:49:00.000-07:00

Avslørende bok om spillet om de offentlige tjenestene.

I Bok og bibliotek nr. 1/2 i år intervjua jeg Halvard Vike, sosialantropolog, dr. polit. og professor ved avdeling for kultur og humanistiske fag ved Høgskolen i Telemark, etter et innlegg han holdt på konferansen i Trondheim i februar om "Regional konsolidering og nasjonal nettverksbygging". Vike sa blant annet:

"Dei nasjonale strategane har lurt oss! Den offisielle dagsordenen er den same som før; altså velferd og tryggleik. Og her brukar rikspolitikarane framleis omgrep som opplysning som argument for løyvingar til kulturlivet. Men den eigentlege agendaen er i dag nedskjering av dei offentlege utgiftene. Den grenselause norske lojaliteten til staten gjer likevel at verken lokalpolitikarane eller folk flest er i stand til å ta dette inn over seg. Så regjeringane kan desentralisere oppgåver til kommunane i trygg forvissing om at dei lojalt vil prioritere der krisa alltid er størst. Og det er aldri i biblioteka. … Elitene sitt opprør på 1980- og 90-talet ligg bak den nye skjulte agendaen. Ikkje berre den internasjonale økonomiske eliten, men også dei nasjonale strategane og store delar av dei intellektuelle er blitt likegyldige til folkemeininga".

Nå har Halvard Vike og fem andre forskere fulgt opp dette og beslekta emner i bokform: "Maktens samvittighet - om politikk, styring og dilemmaer i velferdsstaten", utgitt på Gyldendal (ISBN: 82-05-30645-1). Boka inngår i den pågående Makt- og demokratiutredningen sin bokserie.

Sjøl om forfatterne fokuserer særlig på den kommunale omsorgssektoren og på sjukehusa og intervjua og eksemplene stammer derfra, er dette ei bok til ettertanke også for kultur- og biblioteksektoren. Her kan vi lese om lokalpolitikernes dilemmaer, men også om ledernes og de ansattes. Jeg siterer fra vaskeseddelen: " … velferdsstaten har gjort seg avhengig av arbeidskraft som er villig til å strekke seg ekstra langt for å få endene til å møtes: sykepleiere, hjelpepleiere og andre – som kommer klientene nært inn på livet, og som ikke har samvittighet til at de skal lide unødig. De utgjør velferdsstatens mer eller mindre usynlige og ikke altfor godt betalte omsorgsreservoar, som trår til når budsjetter skjæres ned, ansvar fraskrives og dilemmaer desentraliseres". - Er det noen som kjenner seg igjen? - Bare delvis, vil noen sikkert si. For det er vel tross alt en forskjell på helse-/omsorg, der liv ofte står på spill, og informasjons- og kultursektoren? Javel, men det jeg absolutt vil påstå er felles for disse yrkesgruppene i Norge er det forfatterne beskriver som "et påfallende fravær av det vi kan kalle organisasjonskynisme". Både sjukepleiere og bibliotekarer gjør knappheten på tid og penger til sitt eget moralske og organisatoriske problem. Mens politikerne messer videre om samme mål og ambisjoner som for femti år sia. Altså er dette ei bok også for tillitsvalgte og fagorganiserte i biblioteka.

Norge har faktisk ei ganske spesiell historie når det gjelder samlinga om felles mål og når det gjelder lojalitet til staten, se særlig åpningskapitlet "Aspekter ved norsk politisk kultur". Lojaliteten gjelder ikke bare i den umiddelbare etterkrigstida, men også etter at politikerne på 80-tallet i realiteten, men altså ikke i retorikken, forlot velferdssamfunnet til fordel for markedet som styrende prinsipp. Forfatterne ser på hvordan norske lokalpolitikere i større grad enn i andre vestlige demokratier ser seg som representanter for lokalbefolkningene og dermed fort kommer i ei lojalitetsklemme når pengene ikke strekker til. Vi har de siste åra sett flere tilløp til kommuneopprør mot staten, men i like mange tilfeller har lokalpolitikerne gitt seg på halvveien. Lojaliteten til partikameratene på Stortinget og i regjeringene blir sterkest. Dessuten er bevisstheten gjennomgående svært lav om hvilket spill man faktisk er dratt med i, jamfør sitatet fra Halvard Vike lenger oppe.

Denne boka kan bidra til at blant annet bibliotekarene blir med bevisste på hvilket spill det handler om.

Moss, 20.06.02,
Anders Ericson, frilanser