Blogg og bibliotek |
|
|
En blogg som også publiseres i tidsskriftet Bok og Bibliotek. Fokus på bibliotekpolitikk, faglig utvikling, nettressurser og gode prosjekt. Bidragsytere til bloggen er:Anders Ericson,
Torunn Helene Fredriksen, Thomas Gramstad og Thomas Brevik
Archives
Listet på Blogshares |
18.12.02
Etter å ha sett innlegget mitt om bibliotekloven stå på trykk i Bok og Bibliotek og også sett det voldsomme engasjementet som biblioteknorge har generert rundt dette lovforslaget har jeg måttet tenke meg om. Kanskje jeg tar feil, denne loven kan være viktig for å opprettholde bibliotekene i kommunene, men jeg tror ikke den har så mye å si for kvaliteten. Derimot er jeg veldig skuffet over at når det først kommer et bibliotekpolitisk utspill fra kulturdepartementet og kulturministeren, så er det så tafatt og lite framtidsretta. Istedet for en klar mening om hva bibliotek er og hvor man ønsker at biblioteka skal være idag og i framtiden, så har departementet kun sagt: "loven fungerer ikke etter intensjonen, vi tar den vekk..." Samtidig så har jeg problemer med en yrkesgruppe som mener at lovforankring er det eneste som kan redde tjenestene fra å bli rasert. En ting er den økonomiske situasjonen i kommunene, men bibliotek er jo temmelig billige i den store kommunale sammenhengen da! 21.11.02
Magnus Enger har skrevet et interessant innlegg i debatten rundt det norske digitale bibliotek. Det er et interessant tiltak, men jeg tror mer på en felles innsats belønnet av statlige midler enn en mer statlig drevet affære som Kulturnett Norge og Biblioteknett Norge. Se bare på hva som skjer ute i bibliotekene nå, e-postmeldinger til brukerene, referansechat og SMS-referanse. Dette er god nytenkning, må markedsføres bedre og organiseres slik at alle bidrar. 5.11.02
Forslaget til ny biblioteklov har fått mediene til å reagere. Nationen er den avisen i Norge som dekker bibliotekstoff best, og her har de et svært kritisk oppslag om forslaget til ny lov som nå er ute på høring. Personlig kan jeg ikke se at en slik lovendring vil endre så veldig på realitetene. De kommunene som vil legge ned bibliotekene på grunn av dårlig økonomi kan oppfylle lovens bokstav med en 10% biblioteksjefstilling og 0,- kr. på innkjøpsbudsjettet. Kommunen får kulturfondbøkene og setter de opp i hyllene. Og slik har det vært tilløp til i noen kommuner opp gjennom tidene. At man også vil ta vekk kravet om fagutdannet biblioteksjef får vel heller ikke så store konsekvenser. Enhver kommune som lyser ut en biblioteksjefstilling og ikke får fagutdannede søker får jo dispensasjon fra kravet om fagutdanning. At stillingen lyses ut igjen om to år for så å bli permanent fører ofte til at kommunen får en nyutdannet biblioteksjef som blir i et eller to år, for så å vandre videre til feitere beitemarker før den stakkars fungerende ikke-fagutdannede biblioteksjefen blir igjen tilsatt på dispensasjon i to år og så får du en eller flere nye runder med samme styret. Om man ikke får fagutdannet sjef i løpet av to utlysninger så blir jo den ikke-fagutdannede ansatt på permanent basis. Altså ville en slik lovendring føre til mindre uro, og mer forutsigbare forhold for biblioteksjefer uten fagutdanning. At fylkesbibliotekene blir rådgivingsorgan istedet for fjernlånssentraler betyr vel bare en ny belastning på en kommune (gjerne stor) som står for størsteparten av fjernlånet i et fylke uten at staten hiver mer penger til denne kommunen. Svært urettferdig, men med liten praktisk konsekvens så vidt jeg kan se. I det hele tatt, dette ligner mer og mer på en ikke-hendelse. Vi får de bibliotekene vi får både med og uten loven. Problemet blir heller å få gode bibliotek ut av de ressursene som vi får tildelt. 24.10.02
Når livet blir for absurd, eller for lite absurd, alt etter smak, så er en tur til The IGNobel Prize verdt bryet. Her får man anledning til å både bli opplyst og underholdt. IGNobelprisen blir delt ut av tidsskriftet Annals of Improbable Results, altså Annaler over usannsynlige resultat, som får fram i lyset mye underholdende vitenskap. Når vi først er inne på humor og vitenskap, så har mange forskere også vært sterke kandidater til Darwin awards hvor de som effektivt har fjernet sine gener fra framtidig reproduksjon til beste for arten blir hedret. God underholdning og noen store tankevekkere alle tre steder. 11.10.02
Her var det et forsøk på å legge "Overdue" en flott tegneserie fra bibliotekmiljø. Desverre har jeg litt problemer med å få koden til å funke slik jeg vil. Derfor prøver jeg igjen senere. Gå heller til Overdue selv og se! Hvor mange av bibliotekarene i salen misliker responsen: "åh, da må du lese mye" når du avslører din mørkeste hemmelighet, hva du jobber med? På den annen side, hvor mange av oss leser egentlig ikke veldig mye? Og er ikke de to gruppene rimelig overlappende? Vi får se sannheten i ansiktet, vi misliker å bli avslørt som bokfetisjister! For de av oss som heller ville prostituert oss for bøker enn for mat finnes det nå et perfekt nettsted Bookslut som virkelig er fokusert på lesing av BØKER! 7.10.02
Ai, ai... hva har skjedd med Google? Nå ser det ut til at verdens beste søkemaskin har fått en ripe i lakken. I en artikkel i Wired news påstås det at Google nå ikke lenger luker ut reklame og "spam" like godt som før. Har ikke merket noen forskjell selv. 3.10.02
Britene har fått en ny organisasjon for bibliotekarer og andre som jobber med informasjon. CILIP Chartered Institute of Library and Information Professionals. Man har altså slått sammen den tradisjonsrike Library Association med Institute of Information Scientists. For norske bibliotekarer kan dette virke en smule fjernt. Vi har ikke jobbet så mye med å markere oss som en informasjonsprofesjon som våre engelske kolleger. Men nettstedet deres har mange interessante småstykker. En av mine favoritter Starship Librarian er absolutt verdt å lese. Tror ikke NBF slår seg sammen med noen informasjonsforening i den nærmeste framtid. I motsetning til NBF har LA også fungert som en fagforening lik Bibliotekarforbundet i tillegg til en faglig interesseorganisasjon som NBF. Jeg er iallefall stolt over tittelen bibliotekar og vil nødig bli kalt informasjonsarbeider når det jeg gjør er så mye, mye videre. En av grunnene til at vi har så vanskelig for å stå for det vi er, er nok at vi er så mye at det er vanskelig å definere. Hver bibliotekar er sitt eget unike kompetanseunivers med spesiell kunnskap og evne til å gjøre jobben. 12.9.02
For øyeblikket har jeg stor glede av boken The library in the twenty-first century av Peter Brophy. I en grundig og lettlest bok gir han en god oversikt over status og en kort historisk oversikt over de tradisjonelle bibliotektypene, folke-, akademisk- og spesialbibliotek. Han går inn på forskjellige særtrekk og peker på utfordringene som disse bibliotektypene står overfor. Siste del av boka består av en utfordring, eller et forsøk på å peke på tema og utviklingstrekk i samfunnet generellt som vil påvirke bibliotekene og deres utvikling. Brophy er flink til å trekke på andres arbeid og sette det inn i en større sammenheng. Referanselisten i boken er spennende i seg selv og inneholder referanser til mange dokument jeg nok kommer til å prøve å få tak i senere. 26.8.02
Dagen startet med en ny oppdagelse. Det er en sann glede å følge små spor som leder til nye oppdagelser. Det er en av de mest attraktivt sidene av nettet. NewPages weblog gir mye informasjon om alternative nye bøker og aktuelle tema. Fant også Lycos 50 som analyserer hva som er de mest populære søkene på Lycos hver uke. En analyse som faktisk er morsom og innsiktsfull. Denne typen oversikter er jo også nyttig for bibliotekarer, ettersom det gir et hint om hva som er aktuelle tema blant barn og ungdom. Noe lignende prøver vi jo å gjøre i bibliotekene med våre oversikter over mest lånte bøker, mest reserverte og siste 10 utlånt /innlevert. Både NewPages og Lycos 50 fant jeg på Free Pint, et nyhetsbrev som inneholder gode tips om nettsteder, mye bibliotekrelevant. 8.8.02
Trådløse nettverk i bibliotek? En av dagens varmeste tema (bortsett fra bade- og lufttemperaturene) er trådløse nettverk. Personlig er jeg veldig for de mulighetene som disse nettverkene gir. Tenk å kunne rusle rundt mellom hyllene med en bærbar enhet (lommePC eller tavlePC) og kunne søke, svare på referansespørsmål på chat, svare på e-post og lignende. Så kan brukerene koble seg til nettverket med sine bærbare enheter og søke i bokbaser og andre databaser biblioteket byr på. Man kan drive opplæring i søking og bruk av internett hvor som helst i biblioteket, bare sette opp noen bærbare enheter og en videokanon og lerret og vips! så har man et klasserom med full PC funksjonalitet. Selvfølgelig må det mye til for at dette kommer på plass. Siste nummer av Library Journal(15. juli 2002) har et vedlegg som nettopp tar opp dette spørsmålet. Det viktigste å være oppmerksom på er at denne teknologien fortsatt er ny, sårbar og selvfølgelig åpen for misbruk. Dette har vært tilfelle med de fleste nye kommunikasjonsteknologiene, men jeg håper at også i dette tilfelle vil den fornuftige og nyttige bruken veie opp for enkelte tilfeller av misbruk. Wireless Librarian er et godt sted å starte for å få litt informasjon om denne teknologien. 12.6.02
Dagens beste: Q: How many librarians does it take to change a light bulb? A: Uhhh…change? Fra en morsom og trist beskrivelse av hvor dårlig bibliotek kan være til å forholde seg til lokalsamfunn av Bruce Jensen 11.6.02
Well, jeg får bare ete mine ord i forrige post. Bjørn Tore Nyland har virkelig gjort det jeg bare har drømt om. Referanse og reservering på SMS! Mannen er tydligvis i stand til å gjøre nye ting. FLOTT! Jeg vil gjerne diskutere biblioteksutvikling, men skal la de surmagede kommentarene ligge når folk viser slik evne til å sette nye tiltak ut i praksis. Gleder meg til oppfølgeren. 4.6.02
Bjørn Tore Nyland ved Trondheim folkebibliotek stiller opp til intervju på NBFs vevsider. Hvorfor? Hva er meningen med intervjuet, er dette en ny kanal for debatt og informasjon om nye tema/diskusjoner innen bibliotekverdenen? Hvordan svarer vi i såfall på utfordringen? Jeg tror neppe det blir en stor gevinst for bibliotekarenes faglige utvikling om alle som vil diskutere sender e-post direkte til Ole Skau Jakobsen ved NBF slik artikkelen oppfordrer til. En kommentarblogg hadde kanskje fungert? Og, for ikke å bli for surmaget, jeg synes det er interessante tema som blir tatt opp i intervjuet. Nyland fremmer ideer som har vært diskutert mange ganger i bibliotekskretser, men hva er middel og hva er mål? Flotte systemer, høyere utlån, mer bruk... hvorfor? Hva er den dypere mening med bibliotekene, hvorfor vil vi låne ut flere bøker, ha flere besøk og svare på flere spørsmål? Faren for at vi kun vil mele vår egen syke mor er tilstede. Bibliotekenes grunntanke har ikke vært satt på dagsorden i bibliotekkretser, kanskje fordi der IKKE er bibliotekarene som burde diskutere dette, men brukere, politikere og andre som gjør nytte av tjenestene våre. "Krig er en alt for alvorlig ting til at det kan overlates til generalene" eller Bibliotek er for viktige til å overlates til bibliotekarene. 29.5.02
En dansk bibliotekblogg Bib-Log har samme utseende som vår egen Blogg og bibliotek. Er det noe ved den sobre blåfargen som tiltrekker bloggende bibliotekarer, eller der det defaultverdien når man starter opp en ny blogg på Blogger.com? Akkurat da vi ikke trodde det var mulig lenger... Høyskolen i Bergen har annonsert starten på sin nye bibliotekutdanning! Jeg er inderlig for en ny utdanning som har et nytt fokus (bibliotekaren som pedagog) og som prøver ut nye roller for bibliotekarer i folkebibliotek. I fagbibliotekene har dette skjedd over tid, jfr. utviklingen av LæringsRessursSentre (LRS). (OBS Dette er en PDF fil) 6.5.02
En spennende blogg for bibliotekarer: Handheld librarian tar opp problemstillingen rundt små håndholdte datamaskiner og deres funksjon og effekt i/på bibliotek. Jeg mener bibliotekene må se denne utviklingen i øynene, og legge opp til at det i framtiden vil bli et langt større krav om å levere tjenester tilpasset små datamaskiner. Hvordan og hvor er mindre viktig enn hvorfor? Trådløsutviklingen ser ut til å skyte fart, men hvilke standarder som vil være best er ennå et ubesvart spørsmål. Alle ønsker å vente til vi har en klar vinner (hvem har en nedstøvet Beta videospiller stående i kjelleren?) 29.4.02
Artikkelen som Jill Walker og undertegnede har skrevet om blogger har kommet på trykk i Bok og Bibliotek. Layouten ble ikke helt som jeg hadde håpet, men vi får håpe at noen synes dette er interessant. Ellers har Scandinavian Public Library Quarterly kommet på nett. En interessant liten detalj er at de har tatt ibruk .info domenet. Dette burde vel være et naturlig domene for bibliotekarer og bibliotek i framtiden? 8.4.02
Et emne som burde skremme vettet av alle bibliotekarer er DRM (Digital Rights Management) eller hvordan selgeren av informasjon beholder kontrollen over informasjonen etter at den er solgt. Beste eksempel på dette er f.eks. Microsoft sin e-bok teknologi. Der man kan legge inn forskjellige nivå av sikkerhet som gjør at man ikke kan gi vekk et verk man har kjøpt, eller få det opplest som lydbok fra dertil egnet elektronisk duppeditt. Artikkelen Leserett i en digital verden tar opp noe av dette. Verdt å lese etter min mening. 3.4.02
Som man roper i skogen får man granbar i kjeften... ODP eller Open Directory Project er nettopp et forsøk på å systematisere og delevis katalogisere nettet. Her jobbes det aktivt med å lage gode oversikter til gode ressurser. Dette er et av de beste forsøkene jeg har sett til nå. Bare det at de både er engelskspråklige og har en egen norsk seksjon viser at de jobber seriøst. Min personlige sans for det åpne samfunn og åpen kilde (open source) gjør at jeg jubler over denne innsatsen. En oppfordring til alle bibliotek der ute i verden: Bli med på OPD og la bibliotekarverdier og kunnskaper være med på å sikre kvaliteten på et nyttig verktøy! 25.3.02
Jeg er ikke så veldig begeistret for Wiki. Det er vel bibliotekaren i meg som protesterer på at hvem som helst kan redigere det jeg legger inn. En flott tanke, men ønsker jeg å legge masse arbeid inn i noe som kan slettes av en furten 12-åring? Derimot har jeg veldig sans for å katalogisere nettet. Om bibliotekene laget en felles katalog for nettet der vi alle bidro med poster over nettsteder vi mente var relevante, behandlet de grundig og klassifiserte dem slik at de var gjenfinnbare etter våre systemer. Da kunne vi koble nettkatalogen med bokkatalogen og gi brukerene en bedre oversikt over tilgjengelig informasjon om et emne enn idag. 20.3.02
Vi kan vel ikke la vær å legge inn en liten føler... kan et norsk bibliotektidsskrift ta på seg å føre tegneserien Overdue over til norsk språkform og utgi den? Værsåsnill.....
19.3.02
Hvorfor inkluderer vi ikke en lenke til filmens oppføring i Internet Movie Database og filmens egen vevside når vi katalogiserer film (video og DVD)? Og når vi er inne på det, hvorfor lenker vi ikke forfatterreferanser til gode forfattersider? For eksempel er Tor Åge Bringsværd sin forfatterside et prakteksemplar på det nyttige, underholdende og spennende. Katalogen er bibliotekets mest verdifulle redskap, nest etter bibliotekarene, og da bør vi kanskje bruke mer tid og energi på å utvikle den til et redksap som også har attraksjonsverdi for publikum utover det å se om vi har et dokument, og om dokumentet er tilgjengelig. 18.3.02
Dagens store godbit. Danmarks bibliotekskoles bibliotek Current Awareness er en flott oversikt over bl.a. bloggoversikter. Meta anyone...? Hvorfor du bør falle ned på knærene og tilbe en bibliotekar! The Librarian Avengers argumenterer slående for bibliotekarenes fortreffelighet. Sitat: People become librarians because they know too much. Their knowledge extends beyond mere categories. They cannot be confined to disciplines. Librarians are all-knowing and all-seeing. They bring order to chaos. They bring wisdom and culture to the masses. They preserve every aspect of human knowledge. Librarians rule. And they will kick the crap out of anyone who says otherwise. Jeg er iallefall stolt over å være bibliotekar. 17.3.02
Litt vedlikehold på bloggen idag. Har fikset feilen som gjorde at Bok og Bibliotek ikke kom fram i bloggbeskrivelsen. 14.3.02
Hva er de største utfordringene for bibliotek idag? John Guscott mener han har oversikten i artikkelen These emerging technologies will change public libraries. Personlig er jeg veldig skeptisk til tanken at teknologi forandrer samfunnet, eller bibliotekene. Vanligvis skjer større sosiale endringer, hvor teknologi er en del av utviklingen, som komplekse systemer der ingen kan identifisere en enkelt endringspådriver. Jeg er også skeptisk til hyllingen av teknologiske nyvinninger som store faktorer i bibliotekenes framtid. Min egen erfaring med e-bokprosjektet viser at teknologien kan være både spennende og ha stort potensiale, uten at den slår igjennom eller får stor konsekvens for hvordan vi driver bibliotekene. Bibliotekenes styrke ligger historisk nettopp i at vi har tatt inn nye teknologier når vi har vurdert nytten og vi er sikre på en positiv effekt. Dette har ført til at vi noen ganger har ligget bak den generelle utviklingen i samfunnet, men i de siste årene har det vært omvendt. Nå er det ofte bibliotekene som er de første offentlige institusjonene med nye tilbud. F.eks. et offentlig tilbud om bruk av Internett. Dette tror jeg skyldes at vi bibliotekarer har kunnskaper og kompetanse som gjør at vi bedre kan vurdere ny informasjonsteknologi og bruke denne vurderingen aktivt i utviklingen av bibliotek. 8.3.02
7.3.02
6.3.02
Her kommer det korte innslag som vil være på trykk i tidsskriftet Bok og Bibliotek. Ta gjerne kontakt med de ansvarlige Thomas Brevik og Anders Ericson |
